Slå på lyset. Folk ser ikke særlig godt i mørket

Når vi blir eldre, merker vi at det blir vanskeligere å se i skumring og i mørke. Dette gjør oss ukomfortable og fører til en reduksjon i livskvaliteten etter hvert som årene går. Her er årsakene til synsforverring og hvordan du kan unngå dette problemet.

Slik fungerer øyemusklene

Vi er vant til å se på regnbuehinnen som en karakteristisk personlig egenskap. Den oppfyller imidlertid ikke bare det estetiske, men også en viktig praktisk funksjon. Regnbuehinnen består av et sett med små muskler som styrer størrelsen på pupillen. Pupillen er ansvarlig for mengden lys som kommer inn i øyet. I ung alder er øyets pupilldiameter på omtrent 5 mm, men diameteren kan reduseres til 3 mm når vi blir eldre. Vi blir mindre følsomme for lys: Det er ikke så tydelig på dagtid med solskinn, men i skumring eller i mørke opplever vi «solbrilleeffekten». Muskulaturen i regnbuehinnen trekker seg saktere sammen, og dette er årsaken til at pupillen utvides og krympes langsommere som et svar på henholdsvis svakt og sterkt lys. Dette forhindrer at øynene kan tilpasse seg raskt, noe som for eksempel gjør oss desorienterte når vi går forlater en sterkt opplyst restaurant og kommer ut på en mørk gate.

Hvilke andre årsaker fører til dårlig syn?

I følge forskningen «Alt du trenger å vite om nattblindhet», er ikke endringene i regnbuehinnens muskulatur den eneste årsaken til at vi kan få problemer med synet i mørke og skumring. Det kan være forårsaket av nærsynthet, netthinnebetennelse og genetiske lidelser (som Ushers syndrom). Dette pluss en mindre fleksibel og gjennomsiktig øyelinse med økt alder fører til et dårligere syn på dag- og nattestid. Når øyelinsen blir ikke-gjennomsiktig, er dette en tilstand som legene kaller for grå stær.

Problemer med nattsyn kan også være forårsaket av endringene i øyets netthinnestruktur. Enkelt sagt fungerer netthinnen som en linse i et digitalt kamera: Dens fotoreseptorer «fanger» et bilde og sender signaler til den optiske nerven. Etter at den optiske nerven har behandlet signalene, blir de overført til hjernen og behandlet av den, noe som forklarer hvordan vi kan se det vi ser. Det finnes to typer fotoreseptorer: staver og tapper. Tappene er ansvarlige for farger og detaljer. For eksempel hjelper de oss med å skille mellom de ulike trafikklysene og lese en artikkel på nettet. Stavene lar oss bare se i svart og hvitt, men de er følsomme for lys, og de er ansvarlige for nattsynet. Friske unge mennesker har staver og tapper i en andel på 9 til 1, men jo eldre vi blir, desto færre staver har vi ifølge forskningen «Dårlig nattsyn er et resultat av endringer i pupillene».

Forebygge problemer med nattsyn: Dette kan vi gjøre

Nattblindhet (nyktalopi) er ikke en sykdom i seg selv ifølge forskningen «Er dette årsaken til at du ikke kan se om natten?», med Bryan Roth, MD i spissen. Selv om det bare er en lege som kan fortelle den nøyaktige årsaken til redusert syn og problemer med orientering i mørket, finnes det flere generelle anbefalinger som kan bidra til å holde synet friskt.

En av hovedanbefalingene er å unngå underskudd av vitamin A. Dette vitaminet finnes i gulrot, gresskar, spinat, mango og mange andre grønnsaker og frukter. Etter at vitamin A ha kommet inn i kroppen, syntetiseres det fra betakaroten til retinol, som er nødvendig for å overføre nerveimpulser fra netthinnen til hjernen (det er også nyttig for hud, hår og normal funksjon av immunforsvaret). Vårt daglige behov av vitamin A er 50-100 mg, så det er bedre å sjekke tilleggsdosen med fastlegen din. Fastlegen kan ta en blodprøve for å bestemme nivået av dette vitaminet og glukosen i blodet. Personer med høyt blodsukkernivå eller diabetes er utsatt for øyesykdommer.

Forskningen «Effekten av lutein på øye- og øyehelsen» beviser den forebyggende effekten av et annet karotenoid, nemlig lutein. Det forhindrer at linsen dugger og har en antioksiderende effekt. Et riktig kosthold, der lutein er inkludert (for eksempel middelhavskostholdet), kan forbedre synets helse. Lutein finnes i mange andre produkter. Det finnes i store mengder i blåbær, karse og paprika. Legen Bryan Roth er overbevist om at folk ikke bare trenger et vitaminbalansert kosthold, men også en regelmessig legesjekk. «Mange øyesykdommer har ingen symptomer, og derfor forteller jeg pasientene mine at det er viktig å ha som rutine å sjekke synet hvert år, uavhengig om du tror du har synsproblemer eller ikke», sier Dr. Roth.