Antioksidanter: Hvorfor alle er ute etter dem? Hva brukes de til?

40 views

Dersom du leser innholdsfortegnelsen til et «sunt» produkt eller et skjønnhetsprodukt (spesielt de med den sterkt markedsførte anti-aldringseffekten), er du sikker på å komme over noen antioksidanter. La oss finne ut hva de egentlig er, og om de virkelig kan gjøre noe med aldring.

Oksygen: venn eller fiende?

Som kjent kan ikke menneskelige organismer overleve uten oksygen. Det er bokstavelig talt et viktig element som spiller nøkkelrollen i alle viktige funksjoner i kroppen og hjernen vår. Men samtidig utløser oksygenpåvirkningen oksidasjonsprosesser i kroppen, og som et resultat av dette blir ulike kjemiske elementer til såkalte frie radikaler, som er ustabile molekyler som kan skade celler. I noen tilfeller håndterer kroppen disse radikalene på egen hånd ved å behandle og fjerner dette «biproduktet», men hvis dette ikke skjer, kan det oppstå oksidativt stress, som kan forstyrre ikke bare celler, men også viktige funksjoner i kroppen.

Oksidativt stress er en ubalanse mellom frie radikaler og antioksidanter i kroppen. Antioksidanter er en slags kapasitet i kroppssystemet for å reparere eventuelle interne skader på egen hånd.

Oksidativt stress gjør øker risikoen for sykdommer som hjertesykdom, kreft, leddgikt, hjerneslag, luftveissykdom, immunsvikt, emfysem, Parkinsons sykdom og mye annet.

En antioksidant er et stoff som beskytter celler mot skader forårsaket av frie radikaler (ustabile molekyler fra oksidasjonsprosessen under normal metabolisme)..

Dette begrepet har i det siste blitt populært: Det var først på 90-tallet da antioksidanter først ble henvist til og diskutert i forbindelse med den mulige rollen som frie radikaler har for utviklingen av aterosklerose og synstap.

Antioksidanter kan stabilisere skader forårsaket av frie radikaler og til og med reversere de negative prosessene forbundet med dem.

Hvor kommer de fra?

Menneskekroppen kan produsere en viss mengde antioksidanter alene, såkalte endogene antioksidanter. Men de fleste antioksidanter er fremdeles eksogene, det vil si at de kommer utenfra.

Antioksidanter kan være naturlige. De finnes i planter eller er kunstige (syntetisert i et laboratorium).

Tradisjonelt har te vært ansett for å være en god kilde til antioksidanter (spesielt de variantene som ikke har gjennomgått gjæring eller kun i mindre grad – grønn, hvit, oolong) og bær – først og fremst mørkerøde og sorte – ettersom stoffene som gir slik farge er kraftige antioksidanter, samt noen frukter og grønnsaker.

Hvorfor er frie radikaler farlige, og hvem er i risikosonen?

Frie radikaler er biproduktet av det fiendtlige miljøet vi lever i; luftforurensning, stress, utbrenthet, sosialt trykk og kroppes egne biokjemiske reaksjoner. Det som er viktig å vite er at overdreven fysisk trening også kan bidra til konsentrasjon av frie radikaler (til og med intensiv trening på treningsstudio).

Viktige risikofaktorer:

  • Vevsskade forårsaket av skader eller betennelser;
  • Overdrevent inntak av mat rik på transfett, kunstige søtningsmidler, fargestoffer, konserveringsmidler og visse tilsetningsstoffer;
  • Eksponering for visse legemidler og kjemikalier;
  • Røyking;
  • Eksponering for ultrafiolett stråling (frie radikaler får huden til å eldes raskere under soleksponering).

Dermed kan det nesten se ut til at vi alle sammen er i faresonen: Selv om det ikke er en kombinasjon av faktorer, vil det være minst én eller to vi støter på hver eneste dag. Vi er bare ikke så vant til å ta mye hensyn til det. Denne typen effekt på organismen er spesielt farlig ettersom den er i stand til å akselerere aldring av cellene. Men det som er enda mer skremmende er at det provoserer inflammatoriske prosesser som direkte påvirker helsa.

I teorien minimeres risikoen for dannelse av frie radikaler når vi spiser sunt, unngår stress og bor på et økologisk rent sted. Men i praksis trenger vi alle disse «hjelperne» for å «lappe» skadede celler i tide og styrke deres beskyttelse.

Er antioksidanter det samme som vitaminer?

Tja. Saken er at det finnes en hel haug med ulike elementer som dekkes av dette begrepet, og alle disse har en kapasitet til å påvirke frie radikaler til en viss grad for å beskytte organismen mot deres effekt.

Faktisk er ikke «antioksidant» et navn, men snarere en beskrivelse av handlingen som visse stoffer er i stand til. I dag skiller vitenskapen mellom hundrevis av stoffer som kan fungere som antioksidanter.

De mest kjente er:

  • vitamin A;
  • vitamin C;
  • vitamin E;
  • lykopen;
  • lutein;
  • selen.

Vi får disse antioksidantene i oss fra utsiden, inkludert i form av kunstige tilsetningsstoffer.

Antioksidantene som finnes i vegetabilsk mat tilhører imidlertid ofte følgende grupper:

  • flavonoider;
  • flavoner;
  • katekiner;
  • polyfenoler;
  • fytoøstrogener.


En viktig funksjon eller en nyanse hos antioksidanter er at de ikke kan brukes om hverandre. Dersom du får i deg nok vitamin C eller katekiner (antioksidanter som finnes rikelig i te), trenger du fortsatt vitamin A og E, samt selen og fytoøstrogener, som også kan kompensere for mangelen på østrogen hos kvinner som gjennomgår overgangsalderen. Hver antioksidanttype har sin funksjon. En gruppe kan derfor ikke erstatte en annen.

Er det mulig å få i seg en overdose av antioksidanter?

Ja. Jo flere «eksterne» stoffer av denne typen kroppen mottar, desto svakere er evne til å selv kunne produsere antioksidanter. Videre har overskuddet av noen av dem vært assosiert med økt risiko for hudkreft eller hjerte- og karsykdommer. Men som regel oppstår en slik risiko kun i tilfeller med systematisk overforbruk og overskridelse av den anbefalte dosen. Dersom du holder deg innenfor rimelige grenser, og dersom du lytter til fastlegen din og ikke får i deg noen stoffer med antioksidante vitaminer/mineraler, er sannsynligheten for en overdose tilnærmet lik null.

Hva er de kraftigste kildene til antioksidanter?

Jo mer variert kostholdet er, og jo mer grønnsaker, frukt, bær det inneholder, og jo oftere vi drikker te og kaffe, desto flere antioksidanter får vi i oss. Mangfoldet er stort, noe som betyr at de på en mer vellykket måte kan påvirke ulike mikroskader i kroppen forårsaket av frie radikaler. Det er umulige å lage en utfyllende liste over antioksidantkilder, men vi vil kort diskutere de viktigste aktørene her blant grønnsaker, frukt og bær.

●    Svisker

«Den største USDA-studien av matantioksidanter avslører de beste kildene» avslørte at en porsjon svisker inneholder 4873 enheter med antioksidantkapasitet. Dessuten er det ikke bare fersk frukt som er bra. Tørkede svisker beholder de fleste av de ettertraktede egenskapene.

●    Bjørnebær/blåbær

Disse småtassene er mestere når det kommer til antioksidanter. I studien nevnt ovenfor, «Den største USDA-studien av matantioksidanter avslører de beste kildene», hevder forskere at ville blåbær inneholder opptil 40 ganger mer antioksidanter enn i noen annen frukt eller grønnsak. En bøtte med disse bærene inneholder 10 ganger mer enn den godkjente normen! En liten saftig antioksidantbombe. Vær klar over at de bevarer sine magiske egenskaper selv når de tørkes eller gjøres om til syltetøy!

●    Bringebær

Her er et bær til som effektivt avverger kreftfremkallende elementer. Journal of Nutrition publiserte en studie kalt «Lave konsentrasjoner av quercetin og ellaginsyre påvirker synergistisk spredning, cytotoksisitet og apoptose i MOLT-4 humane leukemiceller». Der ble det hevdet at antioksidanten ellaginsyre (som finnes i bringebær, granatepler, valnøtter og tranebær) forbedrer evnen til quercetin (en antioksidant som finnes i epler, druer, løk og bokhvete) til å drepe unormale celler. Så det er altså lurt å spise bringebær med epler. Løk vil også være lurt å spise.

●    Kål

Hvitkål er rik på vitamin C, betakaroten, lutein og zeaxantin, som er en gruppe antioksidanter. Rosenkål er rikt på forbindelser som kalles isotiocyanater, som fjerner farlige kreftfremkallende radikaler fra kroppen før de trer i kraft. Brokkoli er spesielt bra for menn: Forskerne som publiserte sine funn fra «Korsblomstret grønnsaker, isotiocyanater og forebygging av blærekreft» i Molecular Nutrition & Food Research, avslørte at menn som spiste 5 eller flere porsjoner fra kålfamilien ukentlig hadde dobbelt så lav sannsynlighet for å bli syk av blærekreft i en 10 årsperiode.

Du finner også antioksidanter i jordbær, rosiner og appelsiner.

Antioksidanter og aldring

Hvert sekund nøytraliserer kroppen vår, den perfekte, nesten selvkjørende maskinen, flere trusler. Disse truslene virker minimale, men likevel, for hvert år som går slites de ut og tærer på helsa. Alle streber etter et lengre, sunnere liv og bedre velvære, men det er litt av en nedtur å tenke på spørsmålet rundt levetid og forlengelse av livet. Heldigvis jobber forskere hver eneste dag og studerer alle de små aspektene rundt kropp og sinn, slik at vi ikke bare kan ha et lite håp, men også mulige løsninger på de problemene som oppstår. Takket være vitenskap og medisin har vi sjansen til å lære mer om lovene organismen lever etter, samt teknikkene som bidrar til å beskytte den.

Antioksidanter er ikke medisiner og er ikke ment for å kurere. De er heller ikke en magisk pille for alderdom eller sykdommer. Likevel fungerer de som et slags pålitelig skjold samt bidrar positivt til helse, skjønnhet og til og med litt ungdommelighet. De trenger ikke å syntetiseres i laboratorier og selges med en skyhøy prislapp. De finnes overalt rundt oss!

Hva kan du lære mer om? Les her: