Probiotika: 10 000 år på jorden, men deres fulle potensiale er ennå ikke oppdaget

«Probiotisk» (probios) er latin og kan oversettes til «for livet». Det er sant: Probiotika i menneskekroppen i tilstrekkelige mengder vil gi en positiv effekt på den. La oss snakke om hvordan historien om utforskningen av verdenen til disse små bakteriene startet, og hvordan mennesker oppdaget deres unike egenskaper og utnyttet dem til deres fordel.

Hvor begynte det hele?

Historien til probiotika kan spores tilbake lenge før vi hadde en definisjon på dem. Disse nysgjerrige mikroorganismene har utviklet seg sammen med utviklingen av menneskeheten. Ny teknologi har bidratt til å finne ut at probiotika har eksisterte i mer enn 10 000 år. I følge vitenskapelige teorier startet det hele med meieriprodukter, som sammen med vann ble transportert i dyreskinn i Midtøsten og Sentral-Asia. Varme klima var ikke gunstige forhold for langvarig oppbevaring, slik at melk og vann tilfeldigvis ble gjæret (fra latin fervere – å koke), og verdens første probiotiske yoghurt dukket opp.

Under middelalderen ble probiotikaens helsefremmende og regenererende funksjoner oppfylt av en rekke produkter rike på mikroorganismer: brød, øl, ost og kumier (et gjæret meieriprodukt som tradisjonelt ble laget av hoppe- eller eselmelk i regioner i Sentral-Asia). For noen århundrer siden pleide kvinner i Italia å servere en drink laget av melk, vann og sitron til sine menn. Det ble generelt antatt at den ville forhindre tarminfeksjoner, noe som igjen ville forhindre folk i å kunne arbeide under støvete forhold. Fermentert og syltet mat utførte de samme funksjonene ettersom de også inneholdt gunstige probiotiske bakterier.

Probiotika for aldring og lang levetid

I midten av det nittende århundre beviste den franske kjemikeren og mikrobiologen Louis Pasteur med vitenskap eksistensen av mikroorganismer som er ansvarlige for gjæringsprosessen (begrepet «pasteurisering» – det vil si oppvarming av mat til en temperatur der skadelige mikroorganismer dør, mens de nyttige bevares – er oppkalt etter ham). I starten av det tjuende århundre fant en 27 år gammel bulgarsk lege med navn Stamen Grigorov ut hva som får yoghurt til å gjære. Fremtidens probiotika ble kalt Lactobacillus bulgaricus (fra latin – Bulgarsk basille), og legens oppdagelse kom i søkelyset og tiltrakk seg oppmerksomheten til nobelprisvinneren Elie Metchnikoff, en russisk forsker som jobbet ved Pasteur Institute i Paris. Louis Pasteur identifiserte mikroorganismene som var ansvarlige for fermenteringsprosessen, mens Metchnikoff prøvde å finne ut den mulige effekten disse mikrobene ville ha på menneskers helse. Metchnikoff var også den første forskeren som utforsket mikroorganismenes egenskaper i forhold til å påvirke prosessen med menneskelig aldring. Metchnikoff hadde samlet inn data fra mennesker i 36 land og fant ut at den største konsentrasjonen av folk på hundre år eller eldre befant seg i Bulgaria. I Bulgaria var mennesker bosatt i grisgrendte strøk særlig kjent for å konsumere gjærede meieriprodukter (sur melk) med probiotika. I følge Metchnikoff motarbeidet de helseskadelige «putrefaktive prosesser i tarmene». I 1908 publiserte Metchnikoff en vitenskapelig artikkel kalt «Noen få ord om sur melk», som bidro til utviklingen av produksjonen av fermenterte meieriprodukter i Frankrike. Mikrobiologen selv brukte gjærede melkeprodukter frem til han døde.
Per i dag er probiotika med Bifidobacterium og Lactobacillus blant de mest studerte i kliniske studier med eldre populasjoner. De har et potensial til å gjenopprette en sunn mikrobiota ved å kontrollere oksidasjons- og betennelsesprosesser, noe som kan være gunstig for å forbedre immunosenesens, eller risikoen for infeksjoner og nedsatt nervesystem hos eldre voksne.

Slik fungerer de

I løpet av de siste 20 årene har få terapier vært like utbredt som probiotika. Probiotikaens fordeler og deres effekt på menneskers helse blir fortsatt studert på: I 2019 registrerte PubMed 792 kliniske studier av probiotika, og i år har antallet nye studier allerede oversteget tusen.

Når vi oppsummerer resultatene, kan vi tydelig se at probiotika virkelig har en gunstig effekt på mikrofloraen når de kommer inn i tarmene, og hjelper oss til å bli sunnere. Det mest overbevisende beviset er funnet i forebygging og behandling av fem ulike sykdommer: nekrotiserende enterokolitt, akutt infeksiøs diaré, luftveisinfeksjoner, antibiotika-assosiert diaré og kolikk hos spedbarn. Probiotika forbedrer barrierefunksjonen i tarmslimhinnen, og har i tillegg en positiv effekt på sentralnervesystemets funksjon.

En stadig økende mengde vitenskapelig bevis viser at du kan behandle og til og med forhindre visse sykdommer med matvarer og kosttilskudd som inneholder levende bakterier. Forskerne er optimistiske: Det forventes at kommende forskning vil vise at probiotika ikke bare hjelper, men også lindrer, sykdomsforløp som ikke kan unngås, deriblant infeksjoner i øvre luftveier. Inntil da er det trygt å stole på resultatene fra en studie kalt «Probiotikaens og prebiotikaens rolle i forebygging av infeksjoner» som har vist at probiotika er i stand til å redusere symptomer på smittsomme sykdommer og korte ned på sykdomsforløpet. På toppen av dette har barn som bruker probiotiske kosttilskudd 25 % mindre sannsynlig for å gå glipp av undervisning som følge av sykdom.

Behandling med probiotika gjøres best under tilsyn av en profesjonell lege. De vil nemlig hjelpe deg med å finne ut hva du trenger og legge til prebiotika til probiotika – «mat» for probiotika, det vil si det som stimulerer veksten og aktiviteten til mikrofloraen vår.

De er tilgjengelige som tabletter, dråper eller pulver. Forsikre deg om at ingrediensene er tydelig merket på etiketten og kjent for deg eller fastlegen din. Probiotika kan også inntas gjennom et «naturlig» format, for eksempel ved å legge til misosuppe, kombucha eller kimchi til kostholdet ditt. Dette smaker også godt!