Derfor verker knærne, og dette kan lindre problemet

Før eller senere vil omtrent hver tredje av oss oppleve ubehag i knærne, noe som ikke alltid er relatert til alder eller skader. Ofte er det en arvelig tilstand, eller en konsekvens av sportsaktiviteter, diabetes eller overvekt. Antallet mennesker som bekymrer seg for knærne sine vokser årlig. I Europa opplever én av fire over fylte 40 dette problemet, og denne tendensen viser at situasjonen bare vil bli enda verre over tid. Så, er det mulig å gjøre noe før dette problemet oppstår, eller fikse det dersom det allerede har oppstått? Ja, det kan du!

Dette kan gjøres på forhånd

Det første tegnet på problemet er mildt ubehag etter en lang dag på beina. Til å begynne med vil det være nok å gi knærne litt hvile for å få fjernet smertene. Men etter en viss tid vil knærne gjøre vondt selv etter at de har hvilt, spesielt under væromslag og på nattestid.

Dersom du tidligere har hatt en kneskade, kan det hende du er redd for å legge press på en problematisk ledd. Med dette er en av de største feilene man kan gjøre. Knær må trenes med øvelser. Men å finne riktige øvelser kan være krevende.

Tøying

Eksperter har sagt at yoga kan være en god forebyggende praksis for å kontrollere aldersrelaterte endringer i knærne. Dessuten trenger du ikke følge den eldgamle indiske filosofien. Det er nok å følge konvensjonelle treningsrutiner. Daglig praktisering av yoga-øvelser på 12 minutter vil forbedre elastisiteten i leddvevet, stimulerer leddenes blodsirkulasjon, hjelpe til med å utvikle smidighet og forbedre kroppsholdning.

Her er tre enkle stillinger som vil hjelpe knærne

Ligg på ryggen og strekk det ene benet på gulvet. Løft det andre benet 90 grader i forhold til gulvet. Mens du støtter benet med et håndkle viklet rundt det, løfter du det opp vertikalt, helt til hælen peker mot taket. Du vil føle en spenning i gropen under kneet.

Sitt på gulvet og strekk bena fremover. Strekk tærne mens du presser knærne mot gulvet. Prøv å berøre tærne med hendene. Hold deg i denne stillingen og gjenta øvelsen 10 ganger.

Sitt på en stol og hold en tykk bok mellom føttene. Løft boka opp ved å strekke ut knærne. Hold denne stillingen i 5 sekunder, og slipp. Gjenta fem ganger.

Svømming

Svømming er like bra som yoga, forutsatt at du ikke prøver å svømme fort, men i ditt normale tempo. Brystsvømming fungerer best ettersom knærne bøyes uten press.

Vanntemperaturen bør være behagelig for å unngå fristelsen til å svømme raskere på grunn av at du fryser. Du bør ta en varm dusj før du går i bassenget. Dette vil fungere som en oppvarming. Varmt vann aktiverer blodsirkulasjonen og varmer opp musklene. Dersom du hopper i vannet uten å varme opp på forhånd, kan du få kramper i leggene og føttene, noe som både er ubehagelig og farlig.

Stavgang

Mange nøler med å spasere siden smerter i knær ofte oppstår etter fysisk trening. Samtidig har mange lagt merke til at knærne begynner å verke umiddelbart etter å ha våknet opp om morgenen eller etter langvarig hvile. De har også opplevd at ubehaget forsvinner sakte men sikkert etter å ha beveget seg litt. Lindringen varer imidlertid ikke lenge ettersom knærne begynner å verke igjen etter å ha stått oppreist over lengre tid. Selv om de ovennevnte smertefulle opplevelsene viser seg frem på forskjellige måter, oppstår de av samme årsak: tynning av brusk.

Mekanisk smerte skjer når beinvevet blir utsatt for ekstra trykk i områder med fortynnet brusk. For å lindre trykket på leddet, spenner musklene og leddene seg, noe som fører til ubehag. Jo svakere musklene er, desto raskere blir de slitne. Leddbånd kan strekkes og skades om de blir utsatt for høye temperaturer. Så hvorfor kan det å gå fungere som behandling?

1.    Blodsirkulasjonen øker, og leddene får alle stoffer som er nødvendig for bedring.

2.    Synovialvæsken i leddene begynner å sirkulere med høyere hastighet. Dermed blir det bedre smøring, og bevegelsen blir mer effektivt.

3.    Musklene blir sterkere, mer elastiske og mer utholdende. De begynner å støtte leddet på en bedre måte og redusere belastningen på det.

4.    Leddbåndene blir mer elastiske. De beskytter kneleddene mot forskyvning, gjenoppretter dem og holder dem smidige. Resultatet blir et mer mobilt kne.

5.    Stoffskiftet forbedres, og kaloriene forbrennes raskere. Folk kan gå ned noen overflødige kilo og dermed hjelpe leddene.

6.    Gåturer påvirker immunforsvaret positivt. Det forbedrer humøret og gjør folk mer motstandsdyktige.

Skigåing

Det virker kanskje rart, men trykket på kne og hofteledd under skigåing er mindre enn under en normal gåtur. Trykket reduseres nemlig på grunn av glidebevegelsen: Vi tar færre steg og kroppsmassens innvirkning på bena er mindre. Men det vil fortsatt være ting å ta hensyn til. Du bør kun gå på ski i godvær og i et godt vedlikeholdt skispor med klassisk stil. Skigåing med skøytestil (når beinet glir fremover og til siden) påvirker knærne negativt. Når du går på ski, bør du gå i et behagelig tempo uten skarpe akselerasjoner, manøvrer eller potensielt farlige utforkjøringer. Og for ordens skyld, vi snakker her om langrenn. Slalåm er farlig for knærne på grunn av alle vride- og bøyningsbevegelsene samt trykkbelastningene.

Jo tidligere du starter med forebyggende tiltak, desto større er sjansene for at du unngår problemer senere. Så selv om du til nå ikke har opplevd ubehageligheter i knærne, bør du trene regelmessig og kontrollere kostholdet ditt — det er så lite som skal til!