Moderne nutrasøytiske tendenser

70 views

I løpet av de siste 10 årene har mennesker endret holdningen til helse betydelig. Vi trøster oss ikke lenger med at det finnes piller som kan hjelpe oss. Vi ønsker ikke lenger å bli syke, noe som er en helt annen tilnærming til livet. Fysisk aktivitet, riktig kosthold og nutrasøytiske produkter er tre pilarer i den nye måten å tenke på.

Hva er nutrasøytiske produkter og hvordan skiller de seg fra kosttilskudd?

Mange mennesker, særlig i vestlige land, har forsøkt å finne den riktige balansen mellom fysisk aktivitet og et godt kosthold. Dessverre kommer likevel nesten alle over 40 år til en konklusjon om at dette knapt er mulig. En av grunnene er at leddene blir utslitte med alderen, og mulighetene til å utføre fysisk aktivitet blir begrenset. Riktige matvarer i nødvendige mengder fører samtidig til at man går opp i vekt. Dette er årsaken til at vi trenger moderne farmasi til å fungere som en tredje søyle.

I løpet av de siste årene (mellom 2005 og 2009) har European Food Safety Authority (EFSA) foretatt en omfattende vurdering av stoffer som brukes som kosttilskudd og har kommet med en så tydelig definisjon som mulig. I følge EFSA er kosttilskudd «Konsentrerte kilder til næringsstoffer (dvs. mineraler og vitaminer) eller andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som markedsføres i «dose»-format (som piller, tabletter, kapsler, væsker i målte doser).» Dermed har begrepet «kosttilskudd» blitt juridisk definert, mens synonymet «nutrasøytisk» fortsatt er et markedsføringsbegrep.

Nutrasøytiske produkter og biohacking

Markedet for nutrasøytiske produkter har opplevd en stor vekst de siste fem årene. I dag er det beregnet til å være verdt 117 milliarder dollar (og dette inkluderer ikke funksjonell og sportsbasert ernæring). Ifølge data fra det internasjonale forskningssenteret New Medicals, som ble oppsummert i rapporten «Global etterspørsel etter nutrasøytiske produkter», vokste næringen med en årlig gjennomsnittlig vekstrate på 7,3 prosent på begynnelsen av 2000-tallet, , mens fra 2010 til 2020 doblet denne hastigheten seg. Samtidig viser prognosen «Markedet for nutrasøytiske produkter – Vekst, trender og prognose» (2020 – 2025), at bransjelederne hittil har vært USA og Japan, men at Europa nå er i ferd med å bli en aktiv utfordrer.

En av årsakene kan være at dette har sammenheng med den populære biohacking-trenden. I 2017 publiserte amerikaneren Serge Faguet fra Silicon Valley en artikkel med tittelen «Jeg er 32 og har brukt 200 000 dollar på biohacking. Har blitt roligere, tynnere, utadvendt, sunnere og lykkeligere». Dette har siden slutten av 2018 vært et tema for mange diskusjoner. Populariteten skyldes også de to bildene der den unge millionæren viser to fulle hender med de kosttilskuddene han tar hver dag.

Det er verdt å merke seg at viktigheten av kosttilskudd for biohacking sammenfaller med EFSA-konseptet , som sier at kosttilskudd er til for å korrigere mangler på næringsstoffer, opprettholde et tilstrekkelig inntak av dem eller for å støtte spesifikke fysiologiske funksjoner. De er ikke legemidler og er ikke ment for medisinsk behandling. De er designet for å bevare og forbedre livskvaliteten til mennesker i alle aldre. Aldersfrihet er egentlig hovedideen bak nutrasøytiske produkter.

Europa har plutselig innsett at de går glipp av muligheter ved å avvise naturlig medisin og begynt å ta igjen sine konkurrenter.

Ny nutrasøytisk forskning

Forskere fra Europa fokuserer mindre på å søke etter nye aktive stoffer, og heller gjøre allerede kjente kosttilskudd mer biologisk tilgjengelig. Dette er en av hovedutfordringene ettersom nutrasøytiske forskere allerede vet hvilke stoffer eller medisinske planter som er nødvendige for å styrke ledd og blodkar samt forbedre fordøyelsen og søvnen.

Samtidig er sjansen for å målrette et nødvendig stoff mot et bestemt organ i kroppen ikke alltid til stede da stoffet kan spre seg til andre steder i kroppen slik at den forventede fordelen uteblir. En studie med tittelen «Nye formuleringer om nutrasøytiske produkter: Det gode, det dårlige, det ukjente og involverte patenter» utarbeidet av europeiske produsenter var ment å møte denne utfordringen. I dag blir de største investeringene kanalisert til forskning og innovasjon.

En av de mest populære metoden for å øke biologisk tilgjengelighet på er å bruke kompatible stoffer. Det er godt kjent at noen vitaminer, mikroelementer og aminosyrer støtter og forsterker hverandre, mens andre er antagonister som bør tas på ulike tidspunkt på døgnet.

Forskere har oppdaget at problemet noen ganger ikke dreier seg så mye om at ulike kjemiske stoffer interagerer med hverandre, men at de påvirker kroppen i bestemte sekvenser. Noen aktive komponenter utløser spesifikke reseptorer, som på sin side lar kroppen identifisere og absorbere nødvendige komponenter. Det er derfor forskere for øyeblikket hovedsakelig fokuserer på analysen av kompatibilitet og naturlige måter for aktivering av kosttilskuddene. Dermed har det blitt kjent at kosttilskudd med Omega-3 bør tas med fett, mens søvninduserende kosttilskudd bør tas senest 2 til 3 timer før leggetid.

I mellomtiden har flere komplekse teknologier blitt patentert eller er i ferd med å blir det.

Nanopartikler.

Disse brukes som transportmiddel for naturlige stoffer som løser seg opp dårlig eller som er uoppløselige. Selv om disse stoffene har unike egenskaper, blir de ikke utnyttet ettersom de ikke blir absorbert av tarmen og dermed ikke kommer inn i blodomløpet. Nanopartiklene bidrar til å løse dette problemet.

рН-sensitive kapsler.

Magen, tynntarmen og tykktarmen har ulike surhetsgrader. Aktivering av ulike kosttilskudd krever et visst pH-nivå. Dermed lages smarte kapsler slik at ulike ingredienser kan frigjøres i ulike deler av fordøyelsessystemet.

Dendrimer.

Dette er repeterende forgrenede makromolekyler. De løses godt opp i kroppsvæsker, noe som gjør det mulig å integrere aktive kosttilskuddkomponenter i kjernen eller feste dem på overflaten og aktivere dem på ulike tidspunkt og i ulike kroppsorganer.

I følge data fra det internasjonale forskningssenteret New Medical, har Tyskland, Nederland og Sveits blitt de viktigste sentrene for nutrasøytisk innovasjon i Europa.

Samtidig er European Food Safety Authority (EFSA) fortsatt forsiktig med å innføre nanoteknologi i nutrasøytiske produkter ettersom det ikke finnes tilstrekkelig forskning på sikkerhet og toksisitet av disse tilsetningsstoffene. Dette fremgår av rapporten «Nutrasøytiske produkter og nanoteknologi»

Dermed fortsetter de kombinerte kosttilskuddene å være hovedfokuset til de europeiske nutrasøytiske forskerne. Likevel mister ikke mono-kosttilskuddene (ett vitamin, ett mikroelement eller én aminosyre) sin popularitet. Mange forbrukere er nemlig interessert i å ta bare ett spesifikt stoff i stedet for et sett med mange ulike komponenter.

Hva kan du lære mer om? Les her: