Alder og sinn: Hva hemmer våre kognitive evner? Hvordan kan vi holde dem skarpe?

Hva skremmer oss når vi tenker på alderdommen? De største bekymringene dreier seg om tap av fysisk kraft og aktivitet samt en sviktende helse. Kvinner gruer seg selvfølgelig til at det flotte utseendet blir borte. Vi har alle våre personlige usikkerheter, men likevel finnes det én faktor til som er minst like skremmende for oss alle: Sviktende hukommelse og nådeløs reduksjon av kognitive evner.

Hukommelsen er alt vi har hatt og alt vi kommer til å ha. Det er det endelige lageret for beslutninger, valg, gjerninger og prestasjoner. Vi består ikke bare av det fysiske, men også den økte verdien av alt vi noen gang har skapt, og alt vi noen gang har gitt til denne verdenen.

Dersom du tilfeldigvis våkner opp i morgen og ikke klarer å huske en tidel av livsminnene dine, ville ikke det da bety at du har blitt redusert med en tidel? Og uansett hvor morsomt det var å se tegneserier eller filmer der eldre karakterer ikke klarte å finne brillene eller ikke visste hvilken dag det var, så vil ingen av oss befinne seg i samme sko.

Begynner hjernen virkelig å svikte med alderen? Vel, sannheten ser ikke så dyster ut. Vi har faktisk noen gode nyheter til deg

Ved hvilken alder er hukommelseskapasiteten vår på topp?

Den delen av hjernen som er ansvarlig for kognitive evner og hukommelse kalles hippocampus. Den har en helt særegen funksjon: Dannelsen av nye nevrale forbindelser kan aldri stoppe.

Jo lenger vi lever, jo oftere vi tilkaller minnene våre, og jo mer vi belaster hippocampusen – desto større bør den være. Og hukommelsen vår blir bedre.

Ved første øyekast høres denne uttalelsen litt for fancy ut og strider mot det vi tidligere har tenkt. Vi har jo sett eldre mennesker som ikke kunne huske hva de hadde tenkt å kjøpe når de først kommer inn i butikken, eldre som har avbrutt fortellinger fordi de i midten glemte hvor de startet, og eldre som har gjentatt det samme igjen og igjen fordi de ikke husker at de allerede har snakket om det.

Men vitenskapen tilbakeviser våre observasjoner og sier at det er ved 70 at hukommelsen vår er på topp.

Og den glidende nedstigningen, som begynner kort tid etter rundt fylte 70, bør være så subtil og sakte nok til at besteforeldre lett kan slå sine barn og barnebarn i de ulike tester.

En studie fra nevrologer ved MIT og Massachusetts General Hospital (MGH) kalt «Storhetstiden og fallet til kognitive ferdigheter» gjennomført i 2015 har satt alt vi visste om utvikling av hukommelse og kognitive evner på hodet.

Mens tidligere forskere mente at et menneske akkumulerer den maksimale reserven til «vokabularparameteren», som er et slags «minnelager» (også kjent som krystallisert intelligens), i en alder av 55 år, har en ny studie med 50 tusen frivillige deltakere vist at toppen ikke kommer før ved 70 år.

Dette betyr imidlertid ikke at tidligere forskere tok feil. Forfatterne av studien mener at en så imponerende forskjell kan tilskrives det faktum at folk de siste tiårene studerer lenger, tar flere kurs og tilegner seg nye yrker. De googler for eksempel ting de er nysgjerrige på hver eneste dag, noe som betyr at læringsprosessen som sådan ikke stopper opp. Dessuten finnes det i dag så mange flere muligheter for intellektuell stimulering for eldre mennesker, og pensjonstilværelsen betyr også enda mer tid til egenutvikling!

Jo yngre, desto smartere?

Vi hører ofte om «de unge og raske», «unge smidige sinn»  … Til og med Facebook-sjef Mark Zuckerberg har engang sagt: «Unge mennesker er bare smartere». Men har alle disse overbevisningene noe konkret å bygge på? I hvilken alder behandler tankene våre ny informasjon raskest?

Når er vi i stand til å oppnå de mest imponerende oppdagelsene og mest intellektuelle prestasjonene? Et eksperiment fra Massachusetts-psykologer sier noe om dette.

De fleste studiene som ser ut til å bekrefte at våre kognitive evner er på sitt beste, særlig i ung alder, er gode for mange poeng, bortsett fra ett: I de fleste studiene var testpersonene skolebarn og studenter. Som jo bokstavelig talt er de «unge» hjernene.

Men med utviklingen av det globale nettverket, fikk folk i alle aldre mulighet til å delta i slike eksperimenter, og en etter en begynte de å trosse stereotypen.

Et av de nyere eksperimentene, der rundt 3 millioner mennesker rundt om i verden deltok, kom frem til en bestemt konklusjon: Evnen til ansiktsgjenkjenning når sin effektivitetstopp i en alder av 30, og ikke 20, slik folk pleide å tenke tidligere. Det samme kan sies om den visuelle korttidshukommelsen: Det høyeste nivået er i en alder av «rett over 30», og så begynner en veldig langsom tilbakegang.

Videre har studien vist at det teknisk sett ikke finnes noen spesiell kognitiv topp, som er vanlig for alle de andre kognitive ferdighetene, i motsetning til det man tidligere hadde trodd. Forskjellige kognitive ferdigheter utvikler seg i forskjellige livsperioder og når som følge av dette sitt maksimum i forskjellige aldre.

Hastigheten på informasjonsbehandlingsevnen gir ikke mye handlingsrom:

Toppen ligger på rundt 18-19 år, og etter denne milepælen avtar den bare. Ja, vi vet … du vil aldri kunne løse problemer raskere enn i ungdommen, dessverre.

Forresten så øker korttidshukommelsen frem til rundt 25 år. På dette punktet når det et platånivå, holder seg på det i rundt 10 år, og etter 35 år begynner det å gradvis å avta.

Men evnen til å vurdere den følelsesmessige tilstanden til mennesker, som uten tvil er den viktigste komponenten for emosjonell intelligens, og som bare blir en mer og mer populær ferdighet nå om dagen, når sitt høydepunkt i en alder av kun 50 år.

Tenker eldre mennesker annerledes?

Enda en interessant studie kalt «Diffusjonsmodellanalyse av utviklingsendringer i hurtige responser», hvis resultater ble publisert i 2011, hevder at det ikke er noen signifikant forskjell mellom kvaliteten på hjernearbeidet hos unge og gamle. Den tregere arbeidshastighet hos eldre forklares med at nervesystemet deres bruker lengre tid på å sjekke sine egne beslutninger. Med litt trening er det mulig å «akselerere» hjernen til nivået hos unge mennesker.

Konstruksjonen av nye nevrale forbindelser vil fortsette gjennom hele livet, og intensiteten vil ikke avhenge så mye av alderen som av hvor mye vi setter hjernen i arbeid. Og dersom noen funksjoner forverres med årene, så blir resten enten værende på samme nivå, eller utvikler seg og gjør opp for funksjonene til «kollegene» som har forsvunnet.

Hva får hjernen til å eldes?

Som med kroppen avhenger hjernens helse mer av livsstilen enn av andre eksterne faktorer (bortsett fra for eksempel ved en bilulykke med alvorlige konsekvenser, selvfølgelig). Her er de viktigste vanene som kan øke hjernens aldringshastighet.

●    Du forsømmer hørselen

En studie fra 2011 ved Johns Hopkins University (USA) fant en direkte sammenheng mellom hørselstap og økt risiko for demens. Ifølge forskerne kan det tilskrives det faktum at hørselstap fører til sosial isolasjon, som igjen kan utløse demens. Uansett blir det stadig viktigere å kontrollere hørselen, spesielt i eldre alder, ellers, dersom ikke umiddelbare tiltak iverksettes, kan risikoen for demens femdobles!

●    Du tar ikke vare på hjertet ditt

Hjertets helsetilstand er direkte relatert til hjernens tilstand: Jo sterkere hjertet er, desto mer robust er det til å pumpe blod og transportere dyrebare vitaminer og næringsstoffer gjennom hele organismen og hjernen. Derfor er det helt avgjørende å være nøye med å overvåke hjertets tilstand. En amerikanske studie fra 2017 publisert som «Assosiasjoner mellom vaskulære risikofaktorer i midten av livet og 25-års hendelsesbasert demens i kohorten ARIC «(Atherosclerosis Risk In Communities Study)», viste at personer som led av diabetes, hjertesykdom og hypertensjon utviklet demens signifikant oftere.

●    Du er for mye stillesittende

Nylig har en stillesittende livsstil blitt inkludert i listen over faktorer som øker risikoen for tidlig død. Vi blir ikke bare mindre sunne, men også mindre smarte når vi legger oss langflate i den koselige innbydende sofaen og glemmer fysisk aktivitet. Dersom du bestemmer deg for ikke å gi opp og ønsker å redusere risikoen for demens med 88 %, kan denne studien overbevise deg om at regelmessig trening er en svært god måte å gjøre det på!

●    Du oppsøker ikke slektninger og venner

Å aldri bryte båndene med dine nærmeste er en sikker måte å forhindre både følelsen av ensomhet og demens på. Jo eldre vi blir, desto viktigere blir sosiale forbindelser for oss. Blant annet reduserer konstant kommunikasjon med venner og familie stress, noe som er direkte relatert til utvikling av demens i eldre alder. Sannsynligheten faller med 44 % hos mennesker i høy alder som har aktive sosiale bånd, ifølge forskningen «Angstsymptomer ved amnestisk mild kognitiv reduksjon er forbundet med medial tidsmessig atrofi og kan forutsi konvertering til Alzheimers sykdom».

●    Du bekymrer deg for mye

Det er viktig å lære seg å slappe av og motstå stress og angst i ung alder. Dersom du gjør deg kjent med resultatene fra 2014-studien kalt «Angstsymptomer ved amnestisk mild kognitiv reduksjon er forbundet med medial tidsmessig atrofi og kan forutsi konvertering til Alzheimers sykdom» publisert i American Journal of Geriatric Psychiatry, vil du se at mennesker som ofte opplever angst har en høyere risiko for rask kognitiv tilbakegang. Faktisk opptil 135 %! Lær derfor å kontrollere følelsene dine. Mediter og finn dine egne måter å håndtere stress på. Hjernen vil takke deg.

●    Du spiser transfett

Dersom det fantes en konkurranse om det mest skadelige produktet, ville transfett ha kommet på førsteplass. For de som fremdeles ikke vet hva dette er: Dette er umettede fettsyrer som har blitt manipulert på en spesiell måte. De finnes i hydrogenert olje, margarin, vegetabilsk fett og matfett.

Nesten alle systemer i kroppen påvirkes når vi spiser mat med høyt transfettinnhold, og hjernen er ikke noe unntak. Husk bare at risikoen for Alzheimers sykdom øker når vi spiser noe fett og usunt.

Er sunt sinn og en klar hukommelse

På grunn av imponerende fremskritt innen vitenskap og medisin, og på grunn av informasjonssamfunnet og de mangfoldige fritidsmulighetene, har vi nesten uavkortet tilgang til informasjon. Vi kan utnytte kommunikasjon på et internasjonalt nivå, og viktigst av alt, vi kan fortsette å studere. Disse fantastiske mulighetene gjør det mulig for oss å utnytte den fysiske helsen, den kognitive kapasiteten, og dermed økte velværen, til det fulle. Bare tenk på det – det finnes bokstavelig talt ingen begrensninger for å bevare kraften i hukommelsen og tenkehastigheten. Så er det egentlig da så skummelt å bli gammel?