Aldring og følelser: Hvordan håndtere uunngåelige følelser

For kun to hundre år siden var verden ganske enkel: Folk ble født, vokste opp, stiftet familie og ble eldre. Det var helt vanlig at sykdommer og eksterne faktorer kunne forstyrre idyllen når som helst, og det var derfor at menneskeheten ikke brydde seg med å planlegge for et langt og aktivt liv for eldre mennesker. I dag gir medisinske fremskritt oss lange og aktive år langt inn i fremtiden, og det er derfor det er så viktig å leve disse årene på en lykkelig og sunn måte.

Er det noen forskjell i følelseslivet til unge og eldre mennesker? Blir hjertene våre mer følsomme for tristhet og glede med alderen? Hvordan opprettholde emosjonell, fysisk og psykisk helse i mange år? Vi skal prøve å besvare disse og noen andre spørsmål.

Emosjonell selvregulering forbedres med alderen

Selv om aldring kan føre til uønskede endringer på fysiske og kognitive evner, begynner folk som regel å føle seg mer avslappede og balanserte i en alder av 60-70 år. Forskere kom til de samme konklusjonene i 2010-rapporten «Sosial og emosjonell aldring». Det viser seg at eldre mennesker har et høyere nivå av følelsesmessig velvære, der positive følelser råder over de negative, mens livlige følelser blir oppmyket. Forskerne relaterer dette til en effektiv forvaltning av ressurser: Når mennesker opplever en naturlig reduksjon i kognitive evner, konsentrerer de seg mer om de oppnåelige målene som betyr noe, og hopper over resten. Det kortere perspektivet for planlegging og forståelse av egne fordeler spiller også en viktig rolle.

Den samme modellen gjelder for sosiale interaksjoner. Eldre mennesker konsentrerer seg om de viktigste relasjonene og bygger og utvikler dem. Dette fører til mer glede og støtte i kommunikasjonen.

Så paradoksalt som det kan høres ut som, så er det oppbremsingen i hjernen og det vegetative systemet som gjør eldre mennesker mer medfølende overfor verden, seg selv og menneskene rundt. Dette skjer som et resultat av redusert intensitet i positive og negative følelsesmessig stimuli. Dette er imidlertid kun gyldig i forhold til følelser med lav til moderat intensitet ettersom eldre mennesker reagerer på intense stimuli like sterkt som yngre mennesker. Denne effekten forsvinner kun i svært høy alder og er forbundet med kognitiv svikt i høy grad.

Finnes dødelig kjærlighetssorg?

I medisin finnes begrepet kardiomyopati, eller takotsubo. Dette er myokard utmattelse som kan være forårsaket av følelsesmessig stress, for eksempel død av en nær person. Men fra et sosialdemografisk perspektiv viser det seg å være mye mer komplisert. Forskning viser at risikoen for å dø av ulike årsaker etter at en ektefelle dør øker. I rapporten «Effekten av enkestand på dødeligheten ved dødsfall av en ektefelle» har forskerne kommet med flere grunner til det:

Spesifikasjonene for den tradisjonelle fordelingen av kjønnsroller. Selv om den nære personens død ikke har knust den andre ektefellens hjerte rent fysisk, kan det undergrave den etablerte roen i husstanden. Ofte tar konene seg av ektemennene sine (spesielt i aldersgruppen 75+), og minner dem på om å ta medisiner, besøke lege og ha et riktig kosthold. I tilfelle diabetes kan til og med flere uker med dårlig kosthold bli dødelig. De sosiale båndene med kona forsvinner, og enkemannen forblir alene og har ikke de ferdighetene som kreves for å opprettholde forholdet til venner og familie. På den annen side lider enker økonomisk ettersom en brå nedgang i livskvaliteten kan føre til en ytterligere belastning.

Kulturelle tradisjoner

Forskere har oppdaget at slik kjærlighetssorg nesten ikke eksisterer i afroamerikanske miljøer siden ektefeller bor sammen med sine andre slektninger, noe som betyr at de får mer kjærlighet og støtte.

Ignorere symptomer

Mennesker som har opplevd sorg har en tendens til å forklare brystsmerter med emosjonelle følelser, og utsetter seg selv for risikoen for å få et hjerteinfarkt. Forskere sier at «dødelig kjærlighetssorg» kan unngås med forebygging gjennom trening og kondisjonering av det parasympatiske nervesystemet med avslapningsøvelser.

Hvordan leve videre etter tapet av et nærstående menneske

Det er helt normalt å føle sorg etter å ha mistet noen som stod nær, men noen ganger blir følelsene for sterke. Sorg er en komplisert prosess. Det kan føre til depresjon eller forverre en lidelse som allerede var til stede. Symptomene på komplisert sorg kan være:

• langvarig lengsel etter den avdøde,
• manglende evne til å slutte å tenke på hva som har skjedd,
• vanskeligheter med å anerkjenne tapet,
• mangel på livslyst,
• langvarig sorg som bare blir sterkere med tiden,
• problemer med tillit.

I en slik situasjon er det viktig å ta vare på seg selv, da det ville være en del av helbredelsesprosessen. Mulige tilnærminger kan være å få god søvn, være fysisk aktiv, skaffe seg nye vaner og oppsøke pårørende og nære for å få hjelp derfra. Å oppsøke en psykolog eller en støttegruppe kan også hjelpe. Metoder som fungerer for ett menneske vil ikke nødvendigvis være til hjelp for andre, så det er viktig å finne en pålitelig støttesirkel.

Spesielle datoer, som jubileer og bursdager, bør tilbringes med noen nære slik at du kan føle deg bedre. Du bør ikke late som at en slik dag ikke betyr noe lenger. Det er bare ikke tilfelle. Slike dager bør vies til minne om den avdøde. Dersom du føler at du ikke klarer det (lider av skyldfølelse, føler apati, hjelpeløshet, ikke ser noe mening med livet, angrer på at du ikke døde), bør du henvende deg til en psykiater. En lege kan om nødvendig henvise til terapi og medisinsk behandling for å hjelpe deg med å håndtere sorg.

Hvordan håndtere ensomhet

Et menneske kan være alene og ikke lide av ensomhet, men det motsatte er også sant. V føler oss alle ensomme fra tid til annen, men dette er ikke alltid et problem. Noen ganger er dette bare en midlertidig følelse forårsaket av omstendigheter, og den kan kontrolleres av aktiv deltakelse i det sosiale livet og møte nye mennesker.

Ensomhet kan imidlertid være ødeleggende i noen tilfeller. Vi er sosiale skapninger, og en mangel på sosiale bånd kan påvirke både emosjonell og fysisk helse. Studien «Forholdet mellom ensomhet, psykiske lidelser og fysisk helse? En gjennomgang av de psykologiske aspektene ved ensomhet» har vist at et menneske som opplever sosial deprivasjon står i fare for å utvikle depresjon, personlighetsforstyrrelse, Alzheimers, autoimmune lidelser, diabetes, hjertesykdommer og kreft, faktisk. Dette kan hjelpe:

• deltakelse i lokale frivillighet— særlig dersom de dreier seg om å hjelpe mennesker i samme alder,
• møte nye mennesker i interessegrupper (gjennom mobilapper og sosiale medier),
• bevare og bygge relasjoner med nærstående mennesker (videosamtaler er mer effektive enn SMS-er og telefonsamtaler),
• delta i lagidrett,
• skaffe seg kjæledyr, spesielt de som trenger lufting,
• henvendelse seg til støttetjeneste på telefon eller internett,
• dersom ensomhet er forårsaket av kronisk sykdom, kan det hjelpe å finne mennesker med samme diagnose i sosiale medier,
• deltidsarbeid

Forskningen «Ensomhet avtar på tvers av fødselskohorter: Virkningen av mestring og selveffektivitet» har vist at eldre mennesker som føler at de kan kontrollere livene sine er mindre ensomme. De har dratt fordeler av et positivt tankesett og følger personlige mål (for eksempel å besøke et treningsstudio).

Hvordan håndtere dødsangsten

De fleste frykter døden i varierende grad, men fryktens intensitet og dens endepunkt varierer fra den ene personen til den andre. Å ha en viss frykt for døden er ganske normalt: Det gjør oss mer forsiktige, tvinger oss til å bruke sikkerhetsbelter når vi kjører bil og får oss til å prøve å gjøre mer. Her er hva som kan hjelpe:

• Diskuter følelsene dine med venner eller andre kjente og kjære. Dette bør være noen du kan stole på fullt ut.
• Lev livet til det fulle. Vi har svært begrenset tid, og vi bør ikke bruke den på frykt.
• Utvikle en positiv tankegang. Studien «Optimisme og sunn aldring hos kvinner og menn» har vist at optimisme hjelper folk å leve lenger og redusere risiko for å utvikle kroniske lidelser.
• Gjennomgå dine verdier i livet. Dersom frykten er basert på en forventning om straff etter døden, kan man ha nytte av å følge sine egne moralske prinsipper.
• Endre holdningen til døden. Å se på døden som en del av livssyklusen kan bidra til å konsentrere deg om hva du kan oppnå og hvilken forskjell du kan utgjøre i livet.

Noen ganger ligger problemet i irrasjonell frykt, også kjent som thantofobi. Mennesker som sliter med dette anbefales å oppsøke hjelp hos en psykoterapeut eller psykiater.

Hvilke ting kan du gjøre for å føle deg bedre på dine eldre alder?

1. Fysisk aktivitet

Regelmessige fysiske øvelser reduserer risikoen for å utvikle mange lidelser, deriblant hjertesykdommer og kreft, i stor grad (noe som kommer fram i en rapport fra 2019 kalt «Fysisk aktivitet, kardiovaskulær dødelighet og kardiovaskulær sykdom». Aktivitet gjør deg mobil, reduserer dødsfrekvensen og stressnivået, forbedrer søvnen, forbedrer huden og bein samt letter humøret.

Voksne anbefales å trene 150-300 minutter pr. uke med moderat intensitet eller 75-150 minutter med høy intensitet (jo mer, desto bedre). Forskere anbefaler at du ikke kun begrenser deg til lette øvelser, som å gå, svømme eller danse, men også inkluderer utholdenhets- og styrkeøvelser i treningen. Forskningen «Differensielle effekter av utholdenhets-, intervall- og styrketrening på telomeraseaktivitet og telomerlengde i en randomisert, kontrollert studie» har vist at kun én times trening med vekter i et treningsstudio bidrar til å redusere risikoen for hjertesvikt eller hjerneslag med 40-70 %. Det bidrar også til å styrke beina og den fysiske tilstanden hos eldre mennesker. Styrketrening er med på å redusere (eller til og med reversere) aldring av celler.

Middelaldrende og eldre voksne bør heller ikke glemme balansetrening, noe som reduserer risikoen for fallskader og andre skader som følge av dårlig mobilitet. Men i det store og det hele vil enhver fysisk aktivitet ha en positiv effekt på levetiden og livskvaliteten, noe som kom fram i en studie fra 2017 kalt «Fysisk inaktivitet, stillesittende atferd og kroniske sykdommer». Dette betyr at du trygt kan ta deg en spasertur. 

2. Riktig kosthold

Et sunt kosthold kan betraktes som grunnlaget for et langt liv. Mange studier (deriblant «Hva konkluderer forskning på mat og kostholdsmønstre med?» har vist at regelmessig inntak av følgende produkter kan føre til en redusert risiko for å utvikle kroniske lidelser:

• frukt og grønnsaker — ferske, frosne eller hermetiske,
• protein med lite fett, som fisk, nøtter, bønner,
• fullkornsprodukter og frokostblandinger,
• magre meieriprodukter, som melk, yoghurt og ost,
• sunne vegetabilske fettstoffer.

Det anbefales alltid å styre unna bearbeidede produkter, raffinert sukker og usunt fett (og redusere forbruket av rødt kjøtt). Det er også viktig å kontrollere saltinntaket for å sikre et normalt blodtrykk.

3. Kutte ut tobakk og alkohol

Røyking og alkoholforbruk fører til tidlig aldring og øker risikoen for å utvikle dødelige sykdommer, noe som utvilsomt vil ha en negativ effekt på hvordan vi får det når vi blir eldre. I en rapport fra 2017 kalt «En oversikt over alkohol- og tobakk/nikotininteraksjoner i et menneskelig laboratorium» kan man lese at disse uvanene forsterker hverandre.

4. Redusere stressnivået

Konsekvensene av stress på menneskekroppen er enorme, som tidlig aldring av celler og en forhøyet risiko for å utvikle hjertesykdommer. (Forskningen «En grundig gjennomgang: Depresjon, stress, angst og kardiovaskulære sykdommer» viser også et negativt innslag av posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst). Å øke bevisstheten, sosialisere seg med venner og få nok søvn hjelper langt på vei.

5. Øke bevisstheten

Bevissthet betyr aksept, å leve i nuet og fokusere på det nåværende øyeblikket. Å trene bevisstheten gir en rekke konkrete fordeler, deriblant forbedring av hukommelsen, et redusert stressnivå, forbedret immunitet og et redusert blodtrykk (noe som kommer fram i en rapport fra 2019 kalt «Fordeler med oppmerksomt nærvær og meditasjon for å redusere blodtrykk og stress hos pasienter med arteriell hypertensjon»). Bevisstheten kan trenes gjennom meditasjon, yoga og tai-chi.

6. Ta vare på den mentale helsen

Lykke og et lavt stressnivå er avgjørende for å leve komfortabelt i de gyllne årene. Her er noe som kan bidra til å holde humøret oppe:

• Godta aldring Forskningen «Selvoppfatning av aldring og sårbarhet for negative utfall i en aldersgruppen 65–70 år» som ble utført i Sveits har vist at mennesker med en positiv holdning til aldring lever lenger og kommer seg raskere etter sykdom.
• Behagelige sysler. Mennesker som engasjerer seg i sine favorittaktiviteter opplever et høyere nivå av lykke. Dette kan blant annet være utendørsaktiviteter, en ny hobby, frivillig arbeid og alt annet som gir lykke.
• Tid sammen med venner og kjære. Sterke sosiale bånd og relasjoner forsterker mental og fysisk velvære i mange år. Kjæledyr kan også hjelpe ettersom de er forbundet med lavere nivåer av stress, et normalt blodtrykk, forbedret humør og en redusert ensomhetsfølelse («Fordelene med interaksjon mellom mennesker og dyr: En gjennomgang»).

7. Søvn hele natten gjennom

Kvalitetssøvn er viktig for fysisk og mental helse, så det anbefales å ikke få noe mindre enn 7-8 timers søvn hver natt. Ifølge rapporten «Søvnmangel» fører mangel på søvn til økt risiko for å utvikle kroniske lidelser og farlige tilstander, deriblant:

• en økt risiko for hjertesykdommer og slag,
• et høyere nivå av stress og mer depresjon,
• økt risiko for fedme,
• økning i antallet betennelsesmarkører,
• redusert fokus og konsentrasjon.

8. Finne nye sysler

Interessen for nye og viktige sysler legger grunnlaget for godt tidsfordriv og får eldre mennesker til å føle at de har et formål her i livet. Studiene viser at de som driver på med hobbyer, spennende sysler og sosiale aktiviteter føler seg lykkeligere, er mindre utsatt for depresjon og lever lenger. Frivillighetsarbeid er svært nyttig. Det viser seg at når vi støtter andre mennesker, reduserer kroppen nivået av negativt stress (Å støtte andre mennesker reduserer stressresponser i nervesystemet).

9. Besøk fastlegen regelmessig

Systematiske medisinske undersøkelser hjelper deg med å identifisere problemer på et tidlig stadium eller til og med før de oppstår, så du bør ikke hoppe over medisinske kontroller.

Selv om aldring er uunngåelig, er det ikke alltid så lett å akseptere aldersrelaterte endringer. I mellomtiden bidrar en sunn livsstil, bånd med kjente og kjære mennesker og interessante sysler til å håndtere sorg og stress som oppstår med årene.