Vitauct og aksept av aldring

Selve konseptet er satt sammen av ord som handler om det å bli gammel: «vita» (fra latin) betyr liv og «aucto» som står for «kontinuerlig økning, multiplisering». Dette ordet beskriver mekanismene som motstår aldringsprosessene og målretter bevaring av vitalitet, men først og fremst handler det om psykisk helse.

Biologisk åpenbarer vitauct seg i kroppens evne til å utvikle kompenserende egenskaper som bidrar til å opprettholde kroppens funksjon når cellene eldes. Organismens slitasje foregår ikke jevnt. Noen organer gir opp tidligere, mens andre organer fungerer helt fint til siste slutt. Vitauct gjør det mulig for oss å ikke bare eksistere fysisk, men også leve livene våre til det fulle.

Mental vitauct tilkjennegir seg vanligvis etter 75-årsalderen, når perioden med voksen alder slutter og alderdommen i seg selv begynner.

Dersom du ikke har alvorlige sykdommer (eller du har det og følger alle anbefalinger fra legen), har en moderat aktiv livsstil, spiser sunt og unngår stress, har du en veldig stor sjanse for å leve til du blir veldig gammel. Bare i løpet av de siste 20 årene har antallet hundreåringer, personer som har krysset 100-årsmerket, firedoblet seg. I gjennomsnitt finnes det 69 personer over 100 år for hver million mennesker i verden, og dette er et antall som sannsynligvis vil øke.

En ny vitenskapelig studie «Hvor sunne kommer vi til å være i 2040?» utført av Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle beskriver hvordan alle land sannsynligvis vil oppleve (minst) en liten økning i forventet levetid. Mennesker i utviklede land forventes å leve 2-5 år mer, mens mennesker i utviklingsland kan glede seg over et helt tiåret med lengre levetid. Og dersom levealderen nå utgjør 65 år for menn og 69 for kvinner (dette er de «gjennomsnittlige» globale tallene, forventet levealder er høyere for land med høye inntekter), vil den gjennomsnittlige levealderen bare øke for hver femårsperiode.

Forventet levealder vokser hovedsakelig på grunn av forlenget alderdom. Til tross for det faktum at leger og forskere hvert år kommer med bedre behandlings- og forebyggingsmetoder for aldersrelaterte sykdommer, forbindes alderdom for mange av oss først og fremst med utmattelse av vital aktivitet og en uunngåelig avhengighet av andre. Finnes det noe vi kan gjøre med dette?

Ifølge klassifiseringen som David Brawley, professor i sosiologi ved Virginia Commonwealth University og University of Virginia har foreslått, er livet til et moderne menneske delt inn i fem sykluser: livmorsperioden, barndom (fra fødsel til 13 år), ungdom (fra 11 til 21 år), voksen alder (fra 21 år til 55 år) og alderdom. I følge Brawley begynner dessuten alderdommen ved 65 år (tidligere klassifisert som førpensjonsalderen) og er delt inn i tre perioder: pensjon (fra 65 år), alderdom (fra 70 år) og slutten, alderen som inkluderer sykdom og død.

Når vi blir 50-55, går den sosiale aktiviteten i tilbakegang. Sosiale roller endres og vi tilpasser oss endringene. Etter denne perioden kommer andre problemtyper som vi må lære å takle. Disse nye problemene består av reduserte fysiske evner, skrøpelighet, sykdommer og ofte nødvendigheten av spesiell omsorg fra andre mennesker. Vitauct sitt primære mål er å tilby en mulighet til å akseptere disse endringene og tilpasse seg dem ved å omdirigere intellektet fra kunnskap om verden til anerkjennelse og selvregulering av egen mental aktivitet – vår egen indre verden. Faktisk hjelper vitauct deg med å ta den største og vanskeligste reisen – dypt inn i deg selv, som tidligere var et ukjent sted.

Aldringstyper – kan vi velge?

Til tross for at hver og en av oss er unike individer, finnes det noen vanlige mønstre som vi pleier å følge i de samme situasjonene. I følge forskere kan vår holdninger til aldring også deles inn i ulike typer: konstruktive, defensive, aggressiv-aktive og passive.

Konstruktiv aldring

Mennesker som tilhører den første typen er preget av en ganske effektiv (konstruktiv) tilpasningsstrategi når de går fra å være voksen person til alderdom. Slike mennesker opprettholder evnen til å finne glede i livet, de sosialiserer seg aktivt og har en sans for humor. Innerst inne har de godtatt sin rolle som et gammelt menneske, de aksepterer det faktum at de må slutte i jobben og gå av med pensjon. Den uunngåelige døden blir også akseptert, uten angst eller frykt for den.

Samtidig fortsetter slike mennesker å planlegge for fremtiden, og disse planene er rettet både mot å imøtekomme egne behov og behovene til de nærmeste. De finner glede i hobbyen de har hatt i flere år, de er interessert i både det sosiale og det politiske livet, og viktigst av alt, de har en evne til å glede seg over det som venter dem i fremtiden.

Defensiv aldring

Holdningstypen som er beskrevet ovenfor kan sees på som perfekt. De menneskene som faller inn i den defensive typen har vanskeligere for å tilpasse seg endrede livsvilkår og omstendigheter. Forskere mener at disse vanskene kan skyldes det faktum at disse menneskene gjennom hele livet har strevet etter å oppnå uavhengighet og selvstendighet, og derfor er det ikke enkelt for dem å oppsøke og ta imot hjelp fra andre.

De prøver faktisk å utsette øyeblikket der de må akseptere aldring. De unngår introspeksjon og vurdering av situasjonen. Resultatet er at de blir helt hjelpeløse i det øyeblikket de møter virkeligheten.

Aggressiv-aktiv aldring

Folk som tilhører denne gruppen har en tendens til å flytte ansvaret for egne feil og vanskeligheter til ytre omstendigheter og andre mennesker. Som et resultat av dette oppfatter de aldring og ulempene forbundet med det som urettferdig motgang. Når det gjelder aldringsprosessen, ser de aller først den uunngåelige utmattelsen av fysiske og mentale evner. De prøver derfor å beskytte seg selv ved hjelp av enhver form for fysiske og mentale aktiviteter. På grunn av at de nekter å innse og godta den virkelige tilstanden, kommer de dessuten til å overdrive. Som en konsekvens ramponeres helsa, noe som oppleves spesielt akutt og negativt ettersom de blir tvunget til å vende tilbake til den forferdelige sannheten: alderdommen er rett rundt hjørnet.

Passiv aldring

Mennesker av denne typen har en lik holdning til aldring som den forrige gruppen. Likevel finnes det en betydelig forskjell: deres aggresjonsvektoren er primært rettet mot dem selv. Som regel observeres ofte passiv aldring hos mennesker som i ung alder hadde en tendens til å unngå å ta ansvar. De ser på det å gå av med pensjon som en velsignelse ettersom det gjør det mulig å frigjøre seg fra stress og ansvar. De ser etter muligheter til å innta en underordnet stilling, er pessimistiske og har en tendens til å overdrive feilene de gjør. Mennesker av akkurat denne typen ender ofte opp med å være deprimerte i pensjonisttilværelsen. Mange av disse menneskene vil også se på livet som en belastning og døden som en frigjøring.

Hvordan eldes på en god måte?

Det er her er ting blir komplisert – hovedsakelig fordi det ikke finnes en løsning som passer for alle. Mest sannsynlig kommer vi til å leve til den tid der de fysiske og mentale evnene våre begynner å svekkes og visne, og vi vil ikke kunne fortsette å leve i det tempoet vi var vant til. Som du kan se fra klassifiseringen av aldringstypene ovenfor, vil de menneskene som finner mot til å innse de pågående endringene, de som akseptere at de er uunngåelige, og de som søker muligheter under endrede omstendigheter ha det aller best. Det kan antas at mot kanskje er hovedhemmeligheten bak lykkelig aldring.

Det finnes imidlertid noen vitenskapelig velprøvde anbefalinger for de som ønsker å maksimere perioden med fysisk og mental aktivitet og utsette starten på «avhengighetsalderen», alderen der vi til en viss grad begynner å bli avhengige av andre.

Vær organisert

Jo mer orden og balanse som finnes i livet ditt, desto lenger vil det vare, og desto sunnere og mer aktiv vil du være. De talentfulle forskerne bak en stor studie av amerikanere over 80 år, kalt «Longevity Project», har produsert interessante resultater. Spesialister som har analysert funnene er sikre på at mennesker som er organiserte og som har som vane å beregne alle risikoer på forhånd ender opp med å få en forsiktig oppførsel. Det er mindre sannsynlighet for at de tar risikoer og oppsøker leger på et tidlig stadie.

Gå til butikken

Seriøst. Undersøkelsen «Daglige handleturer forbundet med økt overlevelse for eldre mennesker», som ble utført av spesialister i Taiwan, har gjennomgått livene til 2000 mennesker over 65 år. Funnene var uventede. Menn som handler daglig har 28 % mindre sannsynlighet for å dø for tidlig enn de som handler sjeldnere. For kvinner reduserer daglig handling risikoen for tidlig død med 23 %. Studieekspertene mener det hele handler om sosial kontakt, minnetrening (ved å følge handlelisten) og fysisk aktivitet, som rett som det er kan være anstrengende!

Spis gurkemeie ofte

Gurkemeie har i lang tid blitt referert til som et effektivt verktøy for å stimulere mental helse. I en studie fra Singapore, «Inntak av karri og kognitiv funksjon hos eldre», ble rundt 1000 deltakere mellom 60 og 93 kartlagt. Resultatene er interessante: De som spiste måltider som inneholdt gurkemeie minst to ganger i året, oppnådde flere poeng i kognitive tester. Dette er trolig forårsaket av antioksidanter, antiinflammatoriske egenskaper, kreftforebyggende egenskaper og kolesterolsenkende egenskaper i gurkemeiens kurkumin.

Bli med i et kor

Den amerikanske studien «Å synge i et kor kan bli den nye øvelsen», som kartla nesten 7000 personer, har vist at det å synge i kor er ekstremt sunt! Deltakere som møttes regelmessig for korøvelser viste seg å ha bedre helse, trengte færre medisiner og falt sjeldnere. Leger tror at denne effekten skyldes det faktum at sang bidrar til å utvikle lungene, stimulering av blodsirkulasjonen, og viktigst av alt, forbedring av humøret gjennom sosialisering, noe som beskytter mot ensomhet, hovedfienden til eldre mennesker.

Registrer deg på sosiale nettverk

Surfing på sosiale medier kan være uheldig for unge mennesker, men jo eldre vi blir, desto mer fordelaktig blir det for oss. I en annen studie der frivillige i alderen 55-76 år deltok, «Nettsurfing kan holde demens i sjakk», fant forskere ut følgende: Eldre mennesker som surfer, blar og klikker har en bedre utviklet og mer smidig del av hjernen som er ansvarlig for kognitiv kapasitet!

Den uunngåelige aldringen

På tross av optimistiske undersøkelser og avansert medisin som demonstrerer en stor evne til å bremse aldringsprosessen i celler eller til og med en dag stoppe den, vil vi neppe se noen nye revolusjonerende tider. Men uansett hvor gammel du er i dag, er det på tide å begynne forberedelsene for fremtiden: Fysisk og mental aktivitet, sunne vaner, og viktigst av alt, evnen til å akseptere deg selv i en hvilken som helst alder, skille personligheten fra kroppen og utseende, og til og med psykiske plager – slik blir aldring et kunstverk. Eller kanskje, hvem vet, et kunstverk som varer evig.