Lykkelig alderdom for lengelevede dyr

I år 2019 var den gjennomsnittlige forventede levealderen for mennesker over hele verden 72,6 år. Ifølge data fra FN har folk i Skandinavia levd til de blir 70 år helt siden 1950, og nå lever de i opptil 82 år, takket være store forbedringer innen helsesektoren. I naturen (og til og med i fangenskap) lever noen skapninger imidlertid mye lenger enn dette. For eksempel kan kakaduer og skilpadder leve i mer enn hundre år — grønlandshvaler rundt to hundre år. Her er en rangering av de mest fascinerende og lengstlevende dyrene og deres hemmeligheter.

Omsorg for andre hjelper med å forlenge livet

En Laysan-albatross-hunn med tilholdssted på Midwayøyene i Stillehavet er verdens eldste fugl. Hun heter Wisdom og ble også den eldste fuglemoren i 2018. Hun la egg i en alder av 69 år. I løpet av livet har denne hunn-albatrossen fostret 36 flygeferdig fugleunger. Helsetilstanden overvåkes nøye av US Fish and Wildlife Service.

Forskere har oppdaget flere årsaker til at store fugler får lange liv. Den første årsaken er størrelsen. Jo større dyret er, desto større sjanser har det for å leve lenge. For eksempel lever en kakadue i opptil hundre år og en rødhalevåk i mer enn tjuefem år, mens en kolibri har en levetid på kun 9 år. Den andre årsaken er at de bryr seg om sine nyfødte fugleunger. Jo lenger en hunnfugl bryr seg om sine fugleunger, desto større sjanser har de for å leve et langt liv. For eksempel tilbringer blåfuglbabyer (som bare blir 15 cm i lange) én måned i reiret, og noen av disse fuglene lever opptil 10 år. Det samme prinsippet om omsorg og samhold fungerer også på andre måter: Kråker som lever i flokk har større sjanser til å beskytte nyfødte mot rovdyr og andre farer enn fugler som bor alene. Kanskje har vi mennesker noe å lære fra fugler? Det ser ut til at dette systemet fungerer i noen land. For eksempel er det vanlig at italienske barn forlater foreldrenes hus i førtiåra etter å ha stiftet sin egen familie og fått barn, mens andre foretrekker å bo sammen med 3-4 generasjoner under samme tak permanent. Forventet levealder i Italia er 83,1 år.

Det helbredende kalde vannet

Havpattedyr er et annet eksempel på dyr som lever etter menneskers prinsipp om god helse og lang levetid, nemlig «Kulde, sult og hvile».

Forventet levealder på langfinnet ål nær kysten av New Zealand er 60 år, men det er registrert tilfeller der fisken har levd nesten dobbelt så lenge: 106 år.

Don Moore, direktør for Oregon Zoo i Portland, antar at det kalde vannet senker kroppstemperaturen til fisk og sjøpattedyr. Dette vil bremse stoffskiftet, noe som fører til mindre skade på vev. Dette er årsaken til at grønlandshvalene, for eksempel, lever i mer enn 200 år.

Et kuskjell (Arctica islandica) som skylte i land i islandsk farvann i år 2006, hadde levd enda lenger. Forskerne beregnet antallet årringer på skallet og fant ut at det ble «født» i år 1499. Det kunne muligens ha levd mye lenger enn rekordlenge 507 år dersom det hadde blitt værende på havbunnen.

God søvn som en måte å holde seg frisk på

På land er det de gigantiske elefantskilpaddene som innehar rekorden på langt liv. En av disse, kjent som Ensomme George, levde i mer enn hundre år i ensomhet. George bodde på Pintaøya, som er en av de øde Galapagosøyene. Han ble funnet der i 1971, og ett år etter ble han ført inn i Tortoise Center på Santa Cruz av parkvakter fra den lokale nasjonalparken i håp om å finne en partner til George. Men dessverre viste deg seg at han var den siste Pinta-skilpadden. Likevel klarte George å leve i 50 år til. I likhet med andre gigantiske skilpadder sov også han 16 timer om dagen, drakk mye vann og gikk på diett fra tid til annen. Arbeiderne i nasjonalparken fulgte nøye med Ensomme George sitt kosthold og sørget for at han hadde et optimalt dagligliv. Mennesker kunne ærlig talt også ha dratt nytte av dette. Det er selvsagt ikke nødvendig å sove i 16 timer hver dag. Det viktigste er å sove godt, ha tilstrekkelig energi og et riktig kosthold.