Hvorfor har du ubehagelige eller smertefulle ledd? Og hva kan du gjøre med det?

Har du vært utsatt for en plagsom forstuing? Sovet i dårlig stilling? Syklet og fått vondt i knærne? De aller fleste avfeier ubehag i leddene som hverdagsårsaker og ser ikke på det som grunn til bekymring. Dersom ubehag i stadig større grad forstyrrer dine daglige aktiviteter, noe som også påvirker livskvaliteten, kan det vise seg at problemet allerede har blitt sterkt neglisjert. Det er viktig å huske på at forebygging i stor grad kan bidra til å forbedre situasjonen.

Hva utløser smertene?

Leddsmerter oppstår på grunn av irritasjon på nerveender, og det hele starter i leddkapselen. Giftstoffer, autoimmune prosesser i kroppen og betennelsesprosesser i leddene kan fungere som direkte irritasjonsmomenter. Selv om en betennelsesprosess ikke starter direkte i leddet, men blant annet i en nærliggende muskel, kan det fungere som et indirekte irritasjonsmoment, forårsake krampe og påvirke leddets funksjon. Noen ganger vil leddsmertene etterfølges av akutte virussykdommer. Vi kjenner aller til «verkende ben» når man har influensa.

Aldringsrelaterte forandringer, dystrofiske forandringer, medfødte patologier som resulterer i feilaktig utforming av ledd, genetikk, overvekt, overdrevent treningsregime, stillesittende livsstil og usunt kosthold hører også med til de medvirkende faktorene. Menneskekroppen er en perfekt maskin. Den er designet for å bevege seg, så det er ikke særlig lurt å begrense den til mellom sofaen, bilen og skrivebordet.

Leddsmertetyper

• Kroniske smerter eller nattsmerter. Ubehag kan forsterkes om natten når kroppen hviler. Dette skyldes det faktum at væsken i leddene stagneres og blodtilførselen bremses når kroppen i en lang periode er immobil. Nattsmerter kan imidlertid være forårsaket av leddgikt og andre revmatiske tilstander, som for eksempel ankyloserende spondylitt. Dersom smertene plager deg oftere enn én gang i måneden, bør du oppsøke fastlegen din.
• Mekanisk smerte. Denne typen ubehag er forårsaket av fysisk belastning på dagtid eller trykk på leddene. Slike smerter forverres vanligvis på kveldstid, men etter en natt med god søvn vil de forsvinne. Dette kan også være et tegn på degenerative prosesser i leddet. Dersom du merker at leddene dine verker etter en økt på treningssenteret, eller dersom en tilstand som kalles lumbago plager deg, bør du ikke legge en time hos fastlegen din på is 🙂
• Startsmerter. Du vil ikke tro hvor mange mennesker som opplever dette hver bidige dag. Flere av oss er så og si limt fast til dataskjermen og ruller med stolen over hjemmekontoret i stedet for å reise seg opp og gå. Ofte overser vi den lille stivheten som oppstår når vi endelig står oppreist. Det skjer i starten av en hvilken som helst bevegelse der leddet har vært i ro over lengre tid (seriefråtsing på Netflix i fem timer i strekk?). Når leddet varmes opp, avtar smerten eller forsvinner helt. Vanligvis signaliserer slike smerter en stillesittende livsstil, og du kan kvitte deg med dem dersom du begynner å trene regelmessig.
• Overført smerte, også kalt reflekterende smerte, er smerte som oppfattes på et annet sted enn selve stedet for den smertefulle stimulansen. Den forekommer i forbindelse med sykdommer i indre organer eller hos kvinner etter fødsel. Dersom du føler noe sånt, bør du avtale time hos en relevant spesialist så snart som mulig.
• Inflammatorisk smerte er forbundet med kroppens respons på infeksjoner samt allergiske eller autoimmune prosesser. Dette etterfølges vanligvis av hevelse i leddet og rødhet i huden rundt samt en økning i temperaturen. Dersom problemet vedvarer etter å ha blitt frisk fra en influensa eller en sterk forkjølelse, bør man oppsøke en endokrinolog eller immunolog for å finne årsaken til betennelsen og få den behandlet.

Litt geografi

Bare i USA alene blir det brukt opptil 8,4 milliarder dollar årlig på behandlinger av leddsykdommer. Dette er hver femte dollar av alle direkte medisinske utgifter. Det indirekte tapet på grunn av funksjonshemming i befolkningen når nesten 11 milliarder dollar i året.

I EU utgjør muskel- og skjelettlidelser også en av de største utgiftspostene i helsesektoren. I Storbritannia er kostnaden for muskel- og skjelettlidelser anslått til å være 1,34 milliarder pund årlig, bare slått av hjerte- og karsykdommer.

I Tyskland har kostnadene for behandling av slike sykdommer oversteget 28,5 milliarder euro årlig, noe som utgjør mer enn 11 % av de totale helsekostnadene. La oss sammenligne enda flere tall. Tyrkia bruker i gjennomsnitt 9431 euro årlig på medisiner for en pasient med revmatoid artritt, mens Tyskland bruker 21 349 euro. Det er også verdt å merke seg at disse tallene ikke gjenspeiler de indirekte skadene på økonomien, som lavere arbeidsproduktivitet og førtidspensjonering, som følge av leddsmerter.

Skandinaviske forskere har funnet ut at 70 % av de som opplever leddstivhet om morgenen og dermed bevegelsesvansker, søker deltidsjobber ettersom de har en tendens til å komme for sent til jobb og ofte blir straffet av arbeidsgiver.

Her er et interessant faktum. Sammenlignet med de fleste europeiske land rapporterer middelhavsland om en betydelig lavere forekomst av leddrelaterte sykdommer. Jo lenger nord landet ligger, desto større er antallet mennesker som klager på leddene sine. Det finnes ingen vitenskapelig bevist forklaring på dette, men de fleste leger er tilbøyelige til å tro at lange mørke vintre og mye ruskevær kan føre til en mer akutt mangel på vitamin D. Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne absorbere kalsium og fosfor – viktige komponenter for god leddhelse.

Tro det eller ei, men de suverene lederne når det kommer til god leddhelse er … Nord-Afrika og Sørøst-Asia, til tross for utviklingsnivå og medisinsk tilgjengelighet i disse regionene. Her er klager over smerter i hofteleddene tre ganger mindre vanlige enn i Europa, og andelen mennesker som opplever smerter i knærne er halvert! Så langt finnes det ikke tilstrekkelige bevis som kan forklare årsaken til dette fenomenet. Noen forskere mener at æren bør gis til større fysisk aktivitet, både tvunget (i utviklingsland har mennesker større fysiske utfordringer) og bevisst (i Asia blir ideen om en aktiv livsstil, utendørs gymnastikk og forskjellige tøyningsøvelser aktivt fremmet). Andre tror det handler om hvilket kosthold de har: rikelig med sunt fett, et minimum av karbohydrater og en overvekt av fisk fremfor kjøtt som proteinkilde. Forskningen på dette feltet er langt fra over …

Sunne tips

Husk en enkel ting: Forebygging er alltid bedre enn en kur. Beskytt organismen din ved å følge disse enkle forebyggende tiltakene:

• Sørg for at du beveger deg mye. Når det er sagt, bør du unngå tunge vekter på treningssenteret (tenk på knærne og den skjøre ryggen) og plutselige bevegelser som kan føre til skader eller forstuinger. Ikke overdriv på treningssenteret. Vurder gjerne også svømming, yoga, tøying, spaserturer og skigåing.

• Unngå eksponering for lave temperaturer. Når vi holder oss utendørs i kulden over lengre tid, blir musklene anstrengt, noe som gir ekstra belastning på leddene. Det du trenger for å nyte lange turer i snøen er termisk undertøy og vanntett yttertøy av god kvalitet samt komfortable sko med ortopediske innersåler!

• Bruk ortopediske madrasser. De hjelper kroppen med å opprettholde en fysiologisk riktig stilling når man sover. Dette vil også bidra til å redusere risikoen for leddsykdommer.

• Pass på kostholdet ditt. Reduser inntaket av krydrede, fete, stekte og hermetiske matvarer. Ikke gå berserk med karbohydrater heller. Innta mat som er bra for ledd. Blant dem finner vi gurkemeie, ingefær og mat rik på vitamin D og svovel. Du kan lese en aktuell studie kalt «Hvitløk og hofteartrose: Bevis på en beskyttende effekt og antatt virkningsmekanisme» som forklarer hvordan svovelholdige matvarer, som hvitløk, gir en gunstig effekt på leddene og fungerer som forebygging mot ubehag.

Videre er det en god idé å inkludere flere matvarer med vitamin C i kostholdet. Dette vitaminet bidrar til normal dannelsen av kollagen, noe som er helt vesentlig for friske ledd.

I en moderne hverdag er det selvfølgelig tilnærmet umulig å kontrollere kostholdet og sørge for at man får i seg alle nødvendige ingredienser hver dag. Det er nettopp dette som er grunnen til at kosttilskudd så dagens lys. La oss se på følgende fakta. Når kurkumin (hovedkomponenten i gurkemeie) konsumeres i naturlig form, klarer menneskekroppen kun å absorbere 3 % av den. Et kosttilskudd med kurkumin består av kurkumin i konsentrert form og absorberes lettere. Ingefær har en særegen smak, og mange vil synes det er vanskelig å spise det hver dag. Som et ekstrakt er det imidlertid enklere og mer behagelig å få i seg.

Kort sagt, dersom du er i tvil om du har et balansert kosthold og får i deg tilstrekkelige mengder av nødvendige vitaminer og mikroelementer, bør du kanskje vurdere å ta kosttilskudd som inneholder alle de viktige ingrediensene. Slike kosttilskudd er spesielt formulert for å forsterke hverandres virkninger. Det er dette som kalles synergi.

Leddene trenger oppmerksomhet og hjelp, men det finnes ikke en universell effektiv metode for dette. Kombinasjonen av en aktiv livsstil, trening, sunt kosthold og oppmerksomhet på tegnene organismen sender deg er det verktøysettet som vil utgjøre en forskjell. Husk bare at det alltid er enklere og billigere å forhindre sykdommen enn å håndtere den når den allerede har gjort skade på kroppen din, for da må du leve med den resten av livet.