Serotonin og dopamin – hva vet vi om de lykkehormonene?

Vi har alle våre egne individuelle oppfattelser av begrepet lykke, og ingen har kommet med en universell definisjon av det. Likevel er vi alle i stand til intuitivt å oppleve det samt skille mellom å være lykkelig og ulykkelig. I dag er det kjent kunnskap at følelsen av lykke ikke bare avhenger av en uberegnelig skjebne og noen mystiske eksistensielle grunner, men også av fysiologi. Føler du deg syk? Er livet trist? Har mørke tanker krøpet seg inn i hodet på deg? For det første, sover du godt? Hvor lenge siden er det du sov godt? Spør deg selv om du er sulten, eller om du drikker nok vann, og når du var utendørs sist gang.

For alle tilstander finnes en bakenforliggende årsak. Det er vanskelig å kose deg med en komedie på kino dersom du for eksempel er plaget av tannpine.

Det kan være lurt å se på serotonin- og dopaminnivåene dine ettersom disse stoffene leverer følelser rett inn i hjernen din slik at du kan omfavne dem og føle deg levende.

Mystiske nevrotransmittere

Serotonin og dopamin representerer et godt eksempel på dualisme i menneskekroppen. De kalles ofte for hormoner, men fra et vitenskapelig ståsted blir de bare hormoner når de kommer inn i blodet. Når de begynner på reisen, er de nevrotransmittere — biologisk aktive komponenter som leverer impuls fra et nevron til et annet. Når dopamin kanaliserer impulsene, aktiveres belønningssystemet i hjernen, og vi lærer at visse handlinger gir oss smerte, mens andre gir oss glede.

Serotonin, lykkehormonet

Et overraskende faktum om serotonin er at opptil 90 % av dette hormonet ikke produseres i hjernen, men i tarmene! Tarmbakterier er aktivt involvert i denne prosessen, og dersom balansen blir forstyrret, vil ikke bare fordøyelsen lide, men også humøret. Noen få relevante studier fra de siste årene, som for eksempel «Mental helse kan avhenge av skapninger i tarmen», har registrert en direkte sammenheng mellom forstyrret balanse i tarmfloraen og en tendens til depresjon.

Forskere har ennå ikke konkludert med hva som er den primære utløseren: Om mangel på bakterier fører til en reduksjon i serotoninproduksjonen, og som et resultat av dette utvikles depresjon, eller om bakterier dør på grunn av depresjon. Men et faktum består, og det er at depresjon og tarmdysfunksjon går hånd i hånd. Så dersom du er utsatt for depresjon, kan det lønne seg å være spesielt oppmerksom på tarmhelsen – og omvendt.

Serotonin-funksjoner

Serotonin er en aktiv megler for hukommelsesjustering, søvn, oppførsel og emosjonelle reaksjoner. Dessuten avhenger blodtrykket, varmeregulering og matresponsene også av serotonin.

Hormonet regulerer innsnevring av blodkar, og en mangel på det kan derfor føre til utvikling av alvorlig migrene. Serotonin påvirker følsomheten til smertesystemet i kroppen: Når nivået av det synker, øker følsomheten dramatisk, slik at selv den svakeste irritasjonen kan resultere i sterke smerter. Serotonin bidrar til å regulere våre stemnings-berg-og-dalbaner: For mye eller for lite vil gjøre at vi føler oss nedtrykte eller likegyldige til livet; når vi får for lite serotonin over lengre tid, utvikler vi depresjon.

10-20 % av serotoninet genereres i hjernen, spesielt i pinealkjertelen. Det er også verdt å merke seg at sollys spiller en veldig viktig rolle for utløsning av serotonin. Dersom dagslyset er begrenset, begynner pinealkjertelen å aktivt produsere melanin, noe som vil undertrykke produksjonen av serotonin, og humøret vil ikke være på topp. Dette er også årsaken til at humøret generelt sett er dårligere på høsten og vinteren sammenlignet med om sommeren og våren.

Hvordan vet man om man har for lite eller for mye serotonin?

Normalt bør ikke serotonininnholdet i blodet være under 50 ng/ml eller over 220 ng/ml. Dersom du oppdager symptomer som kan indikere en mangel eller et overskudd av dette hormonet i en tidsperiode på over to uker eller lenger, må du ikke nøle med å be fastlegen din om henvisning til relevante analyser. Et lavt serotoninnivå manifesterer seg ofte i følgende symptomer:

• Fordøyelses- og tarmproblemer;
• Muskelsvakhet;
• Svekkelse av immunforsvaret;
• Forstyrrede døgnrytmer, hypersomnia (en tilstand der du vil sove mer om dagen enn om natten);
• Depresjon, angst;
• Migrene;
• Svekket hukommelse.

Det kan virke rart, men et overskudd av serotonin er like usunt som et underskudd. Det finnes til og med en spesiell medisinsk tilstand, serotoninsyndrom. Det utvikler seg som et svar på å ta visse medisiner, spesielt for migrene eller depresjon, samt forbudte stoffer. Symptomene kan være milde (skjelving og diaré) eller alvorlige (muskelstivhet, feber og kramper). Serotoninnivået kan også øke kraftig med fibrocystiske formasjoner i bukhulen. Alvorlig serotoninsyndrom kan forårsake død dersom den ikke behandles. De vanligste symptomene inkluderer:

• Endringer i mental tilstand, uro, sinnsforvirring og hallusinasjoner;
• Diaré eller kvalme;
• Muskelstivhet, ømhet og stivhet;
• Munntørrhet;
• Skjelving, treghet eller overdreven aktivitet av reflekser;
• Økt svette, feber;
• Alvorlige frysninger.

Hvordan øke serotoninnivået?

Et sunt kosthold, en aktiv livsstil og til og med noe så enkelt som å ta spesifikke vitaminer kan bidra til å opprettholde et sunt serotoninnivå. Ettersom frigjøring av serotonin involverer aminosyren tryptofan, hjelper regelmessig inntak av matvarer med høyt innhold av den hjernen vår til å aktivt produsere serotonin. Det er kjent at ost inneholder mye tryptofan. Fet og mager cottage cheese, belgfrukter, sopp, hirse, bokhvete vil også gjøre en god jobb. Noen smakfulle ting du kan spise midt i en travel hverdag, og som vil bidrar til å øke serotonin i kroppen, kan for eksempel være bananer, sjokolade, kaffe, te, dadler, appelsiner, svisker og fiken.

En annen naturlig måte å øke serotoninnivået på er gjennom idrett og utendørsaktiviteter. For det første stimuleres frigjøring av denne nevrotransmitteren av sollys, og for det andre påvirker trening, idrett og lagspill produksjonen av «lykkehormonet».

Dopamin, et lykkelig hormon

Tenk på noe du elsker å gjøre. Det kan være å snakke med din elskede en bedagelig søndag morgen, en putekrig, klemme den herlige pelsen til katten du ikke klarer å gi slipp på, smake på en deilig kake eller lytte til favorittlåtene dine i treningsstudioet for å pumpe selvtillit. Hvorfor føles det så godt å gjøre alle disse tingene? Det er dopamin som flommer i blodårene.

Denne nevrotransmitteren produseres av endokrine celler i hjernen og er ansvarlig for mer enn å bare gi en tilfredshetsfølelse. Dopamin påvirker hjertets arbeid, hjelper til med å regulere vekten, tilstanden og funksjonaliteten til nerveceller. I tillegg har dopamin et viktig bidrag i prosessen med memorering, intellektuelt arbeid og regulering av den psyko-emosjonelle tilstanden.

Hva skjer når kroppen har fått nok dopamin?

Vi føler energi, en indre flamme og viljestyrke, og initiativet er sterkere enn noensinne. Vi er selvsikre, har en tendens til å sette oss de mest ambisiøse målene og er ivrige etter å komme i gang. Det er dopamin som frigjøres på en forsterket måte når vi blir forelsket. Det kan være naturens boost spesielt designet for å hjelpe oss med å vinne oppmerksomheten til den personen som interesserer oss, overvinne hindringer på vei mot målet og som et resultat begynne reproduksjonen for å sikre videreføring av arten vår.

Indirekte tegn på at du får nok dopamin er god søvn, evnen til å ha høy mental aktivitet, evnen til å nyte «enkle gleder» som sex, deilig mat og favorittaktiviteter.

Dopamin blir ofte referert til som nysgjerrighets- og kreativitetshormonet. I tillegg antyder noen undersøkelser, som «Nevrobiologi og personlighetsstrukturer: Dopamin, tilrettelegging for insentivmotivasjon og ekstroversjon», at utadvendte med høyere tilbøyelighet for impulsiv oppførsel har en tendens til å være mer i stand til å aktivere dopaminkjeder.

Dopamin-rush og kjemisk glede

Langvarig eller for sterk dopaminnivåøkning i kroppen kan føre til avhengighet — ikke bare til stoffet som får dette nivået til å stige, men også til en viss oppførsel. Shopping, gambling, dataspill og til og med hurtigmat — alle aktiviteter som fører til rask og sterk aktivering av lystsenteret og frigjøring av dopamin kan begynne dannelsen av vanedannende atferdsmønstre. Når vi igjen og igjen vender oss mot samme aktivitet eller sensasjon med en forventning om å få et magisk skudd av dopamin og dermed «få en rus», aktiveres nervecellene i hjerneområdet som er ansvarlig for planlegging og beslutningstaking. Vi danner en vedvarende sammenheng mellom avhengighet og glede. Å bli kvitt en slik avhengighet er ekstremt vanskelig ettersom denne evolusjonære mekanismen er innebygd i oss som et tilpasningsverktøy (både sex og mat er viktige faktorer som må gjentas så ofte som mulig for at arten vår skal overleve).

Jo mer dopamin som akkumuleres i hjernen, desto flere reseptorer for det dannes. Tiden går, og hjernen tilpasser seg og reagerer ikke lenger like sterkt på dopamin. Følelsen av glede som utløses av visse stoffer eller opplevelser blir kjedelig og mister sin eksplisitte effekt. Kroppen og sinnet blir tolerante. For å få en rus med samme virkning må avhengige fortsette å øke dosen.

Selv de mest sosialt godkjente aktivitetene, som lesing, frivillighet eller arbeid, kan kvalifisere som gjenstander for avhengighet dersom man opplever angst, irritabilitet og stress når vi ikke får gjøre det vi elsker.

Enkelheten til et enkelt molekyl og dets reseptorer er det som gjør dopamin så fleksibelt og de resulterende effektene så utrolig komplekse.

Mens dopamin kun har fem reseptortyper, har serotonin 14 som for tiden kjent, men enda flere antas å eksistere. Andre nevrotransmittere har reseptorer med ulike undertyper, alle uttrykt på ulike steder, og hvor hver kombinasjon kan gi et annet resultat. Nevroner utgjør flere milliarder forbindelser for å gjøre det mulig for deg å gå, bli forelsket, gifte deg, bli skilt, bli avhengig av kokain, og hvem vet, kanskje også overvinne din avhengighet en dag.

Dopaminmangel – hvordan merker man det?

Dopaminmangel kan være like farlig som dopaminoverskudd. Depresjon og Parkinsons sykdom er forbundet med mangelen på denne nevrotransmitteren. Dersom nivået av dopamin holder seg lavt over lengre tid, øker det risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og til og med diabetes, hjerteproblemer og kronisk utmattelsessyndrom. Du bør sjekke dopaminnivået ditt dersom du observerer noen av følgende symptomer over flere uker:

• irritabilitet;
• depresjon;
• apati;
• patologisk umotivert aggressivitet;
• hyppige endringer i den psyko-emosjonelle bakgrunnen;
• redusert sexlyst;
• svekket hukommelse;
• konsentrasjonsvansker;
• svekkelse av kognitive evner.

Hvordan dopaminnivået økes?

Dopaminmedisiner bør kun tas i samråd med legen din. Men det finnes også naturlige medisiner i hjemmet som kan øke nivået av dette gledeshormonet. Alt du trenger å vite er hvor du kan finne dem. Dette er faktisk enkle matvarer som er rike på tyrosin, som direkte påvirker reseptorene som aktiverer dopamin. Tyrosin finnes rikelig i disse matvarene:

• fersk frukt og grønnsaker (bananer, epler, jordbær, rødbeter);
• nøtter, og spesielt mandler;
• egg;
• grønn te;
• sjømat, fisk;
• meieriprodukter;
• avokado;
• fjærkre.

En annen måte du kan øke dopaminproduksjonen din på er gjennom trening! Ja, helt enkel trening, men helst utendørs i solskinn. Ikke glem positive følelser, altså ting som bringer frem et smil, selv på den dystreste dagen. Dopamin produseres aktivt når vi er forelsket i noen eller blir introdusert for nye opplevelser, så gjør derfor ditt beste for å leve et aktivt liv med et åpent sinn 🙂

Bipolar harmoni?

Som kjent er mennesker biososiale skapninger, der begge komponenter, altså naturen vi er født i og de sosiale stimuli som påvirker våre beslutninger, er like viktige. Uansett hvilken dyp form vår sivilisasjon vi en gang kommer til å oppnå, uansett hvor avansert vår individuelle og sosiale kapasitet kommer til å bli i fremtiden, kan vi fortsatt ikke løsrive oss fra vår biologiske komponent. Noen kan se på det som en ikke-frihet, avhengighet, men hva om dette bare er en annen mulighet for oss å bli kjent med oss selv? Og de som lærer seg å leve i harmoni, ikke bare med sin egen personlighet, men også med hormoner, vil til slutt trives godt!