Globalt kosthold: Ernæringstendenser og triggere over hele verden

Ifølge eksperter fra Verdens helseorganisasjon er en stillesittende livsstil og et usunt kosthold fremdeles hovedårsakene til dårlig helse blant oss World Health Organization. Disse tingene er ansvarlige for utvikling av hjerte- og karsykdommer, diabetes samt en rekke kreftsykdommer som i høy grad bidrar til for tidlig død i de fleste land i verden. Til tross for at mennesker fortsetter med sine selvdestruktive vaner, som bruk av for mye sukker, salt og fett samt unngåelse av fullkorn, friske grønnsaker, frukt og andre typer sunn fiber, bør vi ta innover oss de generelle positive kostholdsendringene mot et sunnere liv.

Kutte ned antallet kalorier!

Inntil nylig observerte økonomer og ernæringsspesialister over hele verden en entydig trend: Jo høyere velferden er i et lands befolkningen, desto mer kalorier bruker den gjennomsnittlige innbygger. Likevel har vi de siste ti årene sett akkurat den motsatte trenden: I mange rike land fører gjennomsnittlig inntekt pr. innbygger til en reduksjon i kaloriinntaket. Sveits, Tyskland, Frankrike, Japan og til og med USA har vist en jevn nedgang i etterspørselen etter mat med høyt kaloriinnhold. Ifølge økonomen Hannah Ritchie er årsaken til dette den økte etterspørselen etter fersk frukt og grønnsaker, så vel som tilgjengeligheten av disse varene og prisene for mennesker i utviklede land: Antallet matvarer vi kan spise er begrenset, så hvis andelen «vegetarisk» mat øker, vil andelen usunn mat med mye kalorier synke tilsvarende.

Å kutte ned på karbohydrater!

En annen trend som verdens ernærings- og matsikkerhetseksperter har lagt merke til er den reduserte mengden karbohydratrike matvarer i utviklingsland. For eksempel i land som Brasil og Kina, der økonomien har økt de siste ti årene, har populariteten til matretter rike på karbohydrater sunket drastisk. De viktigste næringsmidlene deres, som gryn og rotgrønnsaker som gir næring, er billige å dyrke og komfortable å oppbevare i lang tid, har sett en nedgang i salget.

Derimot har kjøttforbruket økt kraftig: Bare i Kina er forbruket fem ganger større enn i 1996, altså 63 kg årlig pr. person. Proteiner, blant annet animalsk protein, er utvilsomt mer nyttig som basis for kostholdet enn karbohydrater. Dessuten er det trygt å anta at dersom den økonomiske veksten i disse landene fortsetter å vokse jevnt og trutt, vil de snart bli med i «grønnsaksligaen».

Noe ekstra fett?

Vegetabilske fettstoffer, samt umettet fettstoffer fra dyr (for eksempel fra visse fiskesorter), bidrar til normal  funksjon i hjerte- og karsystemet. I løpet av det siste tiåret, både i utviklede land og utviklingsland, har produkter som er rike på sunt fett – fisk, avokado, nøtter samt forskjellige dyre- og plantebaserte oljer – blitt mye mer tilgjengelige for folk. 

Kylling eller fisk i stedet for kjøtt?

Kjøtt har alltid vært og er fremdeles det mest ettertraktede produktet for mennesker i både fattige og rike deler av verden. Økonomisk velvære ser ut til å være et globalt lakmuspapir: Så snart inntektsnivået begynner å vokse og befolkningen får en høyere levestandard, øker andelen kjøttforbruk i kostholdet kraftig. Det er verdt å merke seg er at denne trenden ikke utelater de kulturene der kjøtt aldri har blitt sett på som en viktig del av et tradisjonelt kosthold: Sørøst-Asia eller India. Dessuten tilfredsstilles «kjøtthungeren» i utgangspunktet av rimelig rødt kjøtt, først og fremst av svinekjøtt.

Hvis økonomien fortsetter å vokse, vil fokuset på forbruket over tid skifte fra skadelig rødt kjøtt til et fokus på tryggere hvitt kjøtt som kylling og kalkun. Soya er en vegetarisk proteinkilde som nå øker i popularitet, sammen med fiskeprodukter.

Eksperter fra WHO sier at et sunt kosthold er et kosthold der 25 % av kaloriene kommer fra proteiner (grønnsaker og dyr), 30 % fra sunt fett og de resterende 45 % fra en form for sikre karbohydrater. Who experts reminde

Dessverre er det i dag vanskelig å objektivt forutse når land kan komme i nærheten av disse perfekte tallene.

I Italia, der matvanene anses for å være noen av de sunneste, utgjør forresten forbruket av friske urter, frukt og grønnsaker bare halvparten av den anbefalte andelen. På den lyse siden er den generelle trenden svært positiv. Dersom veksten i verdensøkonomien og utviklingslandenes økonomier i det minste blir værende på dagens nivå, vil verdens kosthold uunngåelig skifte mot et sunnere og tryggere mønster.